AnnetUniversiteter kan la skattebetalerne subsidiere kommersielle oppdrag11 pStatlige universiteter og høgskoler sikrer i liten grad at reelle kostnader belastes eksternt finansierte oppdragsprosjekter. Ni av ti kontrollerte institusjoner hadde vesentlige mangler, med risiko for at grunnbevilgningen subsidierer kommersiell virksomhet.Uten prislappOslo
IT-prosjekterDigitale tjenester for livets vanskeligste stunder – bygget, men ikke satt i drift11 pSiden 2019 har staten arbeidet med sammenhengende digitale tjenester rundt livshendelser som dødsfall og alvorlig sykt barn. Ved utgangen av 2024 var effektene i liten grad realisert. Riksrevisjonen fant arbeidet ikke tilfredsstillende.
IT-prosjekterIdiotiKI «i verdensklasse» – men over halvparten av statens virksomheter har aldri prøvd det13 pNorge har ambisjon om KI-infrastruktur i verdensklasse, men av rundt 200 statlige virksomheter har under halvparten noen erfaring med kunstig intelligens. Riksrevisjonen fant den samlede innsatsen ikke tilfredsstillende og samordningen mangelfull.Uten prislappOslo
IT-prosjekterIdioti«Én innbygger – én journal»: 8 år, 1,2 milliarder på konsulenter og regelbrudd i 11 av 14 kjøp40 pEtter åtte års utredning var den nasjonale journalsatsingen fortsatt ikke i mål. Direktoratet for e-helse brukte 1,2 milliarder kroner på konsulenter i 2016–2020, og Riksrevisjonen fant brudd på anskaffelsesreglene i 11 av 14 undersøkte kjøp – sterkt kritikkverdig.1,2 mrd. krOslo
IT-prosjekterDet offentlige deler ikke data med seg selv – dobbeltarbeid og parallelle løsninger11 pRiksrevisjonen fant at offentlig sektor deler og gjenbruker for lite data, fordi juridiske avklaringer mangler og regelverket er dårlig tilpasset digitale muligheter. Resultatet er dobbeltarbeid, parallelle løsninger og tapt effektivisering.Uten prislappOslo
StøtteordningerIdiotiMilliardtilskudd som krever tall kommunene umulig kan levere13 pToppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester krevde at kommunene rapporterte opplysninger de ikke hadde forutsetninger for å gi. Riksrevisjonen fant forvaltningen og kontrollen ikke tilfredsstillende.Uten prislappOslo
StøtteordningerKlimasats delte ut 1,4 milliarder til 2 000 prosjekter – uten å sikre at effekten ble dokumentert36 pTilskuddsordningen Klimasats bevilget 1,4 milliarder kroner til rundt 2 000 prosjekter i 293 kommuner i 2016–2023. Riksrevisjonen fant at Miljødirektoratet ikke sikret at kommunene dokumenterte bruken, og at resultatrapporteringen var for svak til å vise klimaeffekt.1,4 mrd. krOslo
Støtteordninger58 millioner til tenketank i New York – «sterkt kritikkverdig» habilitet og kontroll32 pUtenriksdepartementet ga i 2007–2012 58,2 millioner kroner til tenketanken International Peace Institute uten å kontrollere pengebruken eller vurdere habilitet, til tross for nære personlige forbindelser. Riksrevisjonen kalte forvaltningen sterkt kritikkverdig.58,2 mill. krOslo
Støtteordninger110 millioner til globalt utdanningsfond – umulig å si hva resultatet ble31 pNorge brukte 110 millioner kroner på Verdensbank-fondet REACH for utdanning, uten at det var mulig å si hva resultatene var. Riksrevisjonen fant det kritikkverdig at Utenriksdepartementet inngikk avtalen uten å følge Norads råd om et solid resultatrammeverk.110 mill. krOslo
StøtteordningerIdioti23,5 milliarder til regnskog – forsinkede resultater og «sterkt kritikkverdig» oppfølging av mislighetsvarsler38 pI 2008–2017 bevilget Stortinget 23,5 milliarder kroner til Norges internasjonale klima- og skogsatsing, landets største internasjonale klimatiltak. Riksrevisjonen fant forsinkede og usikre resultater, og at forvaltningen ikke reagerte på varsler om mulige misligheter – noe Stortinget kalte sterkt kritikkverdig.23,5 mrd. krOslo
StøtteordningerFire milliarder til Verdensbankens fond – uten å regne på hva det koster å bruke fond36 pI 2020 gikk over fem milliarder kroner fra Norge til Verdensbanken, rundt fire milliarder gjennom flergiverfond. Riksrevisjonen fant at Utenriksdepartementet og Norad i liten grad hadde vurdert eller regnet på hva det koster å bruke fond som bistandskanal, og manglet en overordnet strategi.4 mrd. krOslo
StøtteordningerStatens klimafond Nysnø tapte 357 millioner på ett år – og går i minus siden start31 pDet statlige klimafondet Nysnø, som skal tjene penger på «det grønne skiftet», leverte et driftsunderskudd på 356,7 millioner kroner i 2024 og en avkastning på minus 14,7 prosent. Siden oppstarten i 2018 har fondet fått tilført over fem milliarder kroner fra staten – og har samlet sett negativ avkastning.356,7 mill. krStavanger
