Bistand

Norge brukte rundt 26 milliarder kroner på godt styresett og antikorrupsjon i utviklingsland i perioden 2004–2014 – om lag ti prosent av bistanden. Riksrevisjonen fant at 20 av 25 undersøkte prosjekter i liten grad nådde målene, og at to tredeler manglet en klar målstruktur.

I 2008–2017 bevilget Stortinget 23,5 milliarder kroner til Norges internasjonale klima- og skogsatsing, landets største internasjonale klimatiltak. Riksrevisjonen fant forsinkede og usikre resultater, og at forvaltningen ikke reagerte på varsler om mulige misligheter – noe Stortinget kalte sterkt kritikkverdig.

Norge er den største bidragsyteren til Verdensbankens gjenoppbyggingsfond for Ukraina (URTF), med over 9 milliarder kroner per april 2025 – mer enn en tredjedel av hele fondet. Bidraget er del av det flerårige Nansen-programmet, og bare i 2025 er Norges samlede Ukraina-støtte anslått til rundt 85 milliarder. Samtidig slår PSTs trusselvurdering fast at nettopp den norske Ukraina-støtten gjør Norge til et sannsynlig mål for russisk sabotasje og dataangrep – slik dam-sabotasjen i Bremanger i april 2025 illustrerte.

Det norske fellesskapet taper anslagsvis 7 milliarder kroner i året på at inntekt og formue skjules i utlandet og i kryptovaluta. Riksrevisjonen fant det kritikkverdig at Skatteetaten ikke utnytter informasjonen den får til å kontrollere bedre.