Prosjektet med 14 kilometer dobbeltspor Sørli–Åkersvika ender opp både dyrere og senere enn planlagt – samtidig ble den eksterne kvalitetssikringsrapporten ikke sendt videre til politisk nivå. Det er et problem for åpenhet og styring.
Tallene i saken
- Kostnadsanslag fra ekstern KS2 (Dovre Group, mars 2025): 12 036 000 000 kr
- Rammen i statsbudsjettet som lå til grunn: rundt 9,6 milliarder kroner
- Kostnadssprekk: om lag 2,4 milliarder kroner
- Lengde: 14 kilometer dobbeltspor
- Forsinkelse: fem år – ny åpning i 2032 (i stedet for 2027)
- Kostnad per innbygger (godkjent utregning): rundt 2169 kroner
- NRK avdekket at KS2-rapporten ble sendt til Jernbanedirektoratet, men ikke videre til Samferdselsdepartementet eller Stortinget; Bane NOR-styret omtaler informasjonsflyten som svært bekymringsverdig.
Hva er kjernen
Bane NOR bygger dobbeltspor i Innlandet (Stange). En uavhengig KS2 rapport fra mars 2025 viser at prosjektet vil koste langt mer enn den budsjettmessige rammen. Samtidig ble rapportens videreføring til politiske beslutningstakere ikke dokumentert, ifølge medieavdekningen.
Hvorfor effekten er usikker
En kostnadsøkning på om lag 2,4 milliarder kroner reduserer prosjektets økonomiske rom, men hvor mye nettoverdien av prosjektet svekkes er ikke oppgitt i faktaene. Forsinkelser på fem år betyr også at forventede samfunnsgevinster kommer senere enn antatt. Det er forskjell på regnskapsmessig budsjettspenn og faktiske samfunnsgevinster; dokumentasjonen som er kjent her gir ikke grunnlag for å hevde hvor mye nytten faller.
Samfunnskostnader å vurdere
Kostnadsoverskridelser må dekkes av offentlige midler eller omdisponering av andre prosjekter – det har reelle alternativkostnader for vei, kollektiv eller andre jernbaneprosjekter. Forsinkelsen kan gi økt vedlikeholdsbehov på eksisterende linjer og utsette planlagte kapasitetsgevinster. At KS2-rapporten ikke ble videreformidlet, svekker styring og gjør det vanskeligere å prioritere begrensede midler effektivt.
Hva saken ikke har vurdert (eller ikke vist oss)
Rapportene som er nevnt synliggjør ikke fullstendig livsløpskostnad, transporteffekter, konsekvenser for lokal næringslivsproduksjon, eller hvilke alternativer som er vurdert i stedet for det nåværende omfanget. Vi vet heller ikke hvilke tiltak som er planlagt for å hente inn forsinkelser eller kostnadsdrivere.
Bedre alternativer og kontrolltiltak
Krav om at eksterne KS2-rapporter alltid blir lagt fram for politisk ansvarlige vil styrke åpenheten. Tidlig verdiingeniørarbeid, strengere risikostyring og faseinndeling kan begrense videre sprekker. Der det er mulig bør man vurdere mindre omfang eller omprioritering framfor å sikre at offentlige penger gir størst mulig samfunnsnytte.
Konklusjon: En sprekk på om lag 2,4 milliarder og fem års forsinkelse hadde fortjent full politisk klarhet – det fikk vi åpenbart ikke.