Dobbeltsporprosjektet i Moss ble betydelig dyrere og forsinket – og regningen betaler fellesskapet. Byggestart avdekket store mengder kvikkleire, kostnadene skøt i været, og åpningen flyttes seks år.
Tallene i saken
- Nytt dobbeltspor gjennom Moss: om lag 10 kilometer ny jernbane.
- Opprinnelig kostnadsramme: 10,5 milliarder kroner.
- Ny kostnadsramme (2021): 17,9 milliarder kroner – en økning på 7,4 milliarder kroner, rundt 70 prosent.
- Åpning utsatt fra 2024 til 2030 – seks års forsinkelse.
- Arbeidet ble stanset i 2024 fordi entreprenøren ikke oppfylte HMS-krav og kontraktsvilkår.
- Virksomhet: Bane NOR SF. Kommune: Moss, fylke: Østfold. Kategori: Samferdsel. År: 2021.
- Beløp: 17 900 000 000 kr. Kostnad per innbygger: rundt 3225 kroner.
- Kilder: «Åpning av dobbeltspor gjennom Moss utsettes til 2030»; «Stanser jernbaneutbygging i Moss – det er alvorlig».
Hva skjedde?
Bane NOR bygde nytt dobbeltspor på Østfoldbanen gjennom Moss. Etter at byggingen var i gang ble det avdekket store mengder kvikkleire i Moss sentrum, noe som krevde omfattende grunnsikring. Kostnadsrammen ble i 2021 justert fra 10,5 til 17,9 milliarder kroner, og åpningen er utsatt fra 2024 til 2030. I 2024 ble arbeidet stanset fordi entreprenøren ikke oppfylte HMS-krav og kontraktsvilkår.
Hvorfor effekten er usikker
Å utbedre grunnforhold kan være nødvendig, men store kostnadsøkninger underveis gjør prosjektet langt mindre forutsigbart. Forsinkelsen betyr også at samfunnet må vente lenger på de planlagte transportgevinstene. Det er imidlertid ikke gitt at alle modellberegnede gevinster slår fullt ut i praksis – forsinkelser og økte kostnader reduserer nettoeffekten.
Samfunnskostnadene
Store, uforutsette kostnader gir flere typer tap: budsjettpress for Bane NOR og staten, ressursbruk som kunne gått til andre prosjekter, og svekket tillit til plan- og byggeprosesser. Arbeidsstans og kontraktsproblemer øker risiko for ytterligere forsinkelser og merarbeid. Prosjektet blir dyrt både for statskassa og for tålmodigheten.
Hva saken ikke vurderer
Rapporteringen forklarer kostnadsøkningen, men mangler detaljer om livsløp, transporteffekt over tid, alternativ bruk av midlene, og hvordan grunnsikringen påvirker vedlikeholdsbehov framover. Det er heller ikke belyst om bedre geotekniske undersøkelser før byggestart kunne redusert behovet for omfattende tiltak.
Bedre alternativer og tiltak
Bedre forhåndsundersøkelser av grunnforhold bør være standard for prosjekter i kvikkleireområder. Strengere kontraktsstyring og klarere HMS-oppfølging kan redusere risiko for stans. Fasevis bygging, større reserver for uforutsette grunnforhold og mer åpenhet om risiko vil gjøre store samferdselsprosjekter mer forutsigbare – og mindre kostbare i sum.
Dyrere, senere og mer usikkert: dette dobbeltsporet koster fellesskapet dyrt – både i kroner og i tillit.