Alle saker

Helse- og omsorgsdepartementet flyttet innkjøpsansvar til et nytt tjenestesenter i Norsk Helsenett for å effektivisere. Riksrevisjonen fant at kostnadene i stedet ble doblet, gevinstene var overrapportert, og etableringskostnaden var ukjent.

Riksrevisjonen avdekket omfattende svikt i Stortingets forvaltning av representantenes pendlerboliger, etterlønn og fratredelsesytelser gjennom mer enn et tiår. 51 representanter fikk for høye utbetalinger, og deler ble kalt sterkt kritikkverdig – en tillitskrise for institusjonen.

Staten brukte 17,3 milliarder kroner på husleie i 2023. Riksrevisjonen fant at flere leieavtaler bryter regelverket, at 9 prosent har lånelignende vilkår, og at Medietilsynet inngikk en avtale i strid med Grunnlovens forbud mot statlig låneopptak.

Det norske fellesskapet taper anslagsvis 7 milliarder kroner i året på at inntekt og formue skjules i utlandet og i kryptovaluta. Riksrevisjonen fant det kritikkverdig at Skatteetaten ikke utnytter informasjonen den får til å kontrollere bedre.

Statlige universiteter og høgskoler sikrer i liten grad at reelle kostnader belastes eksternt finansierte oppdragsprosjekter. Ni av ti kontrollerte institusjoner hadde vesentlige mangler, med risiko for at grunnbevilgningen subsidierer kommersiell virksomhet.

Siden 2019 har staten arbeidet med sammenhengende digitale tjenester rundt livshendelser som dødsfall og alvorlig sykt barn. Ved utgangen av 2024 var effektene i liten grad realisert. Riksrevisjonen fant arbeidet ikke tilfredsstillende.

Norge har ambisjon om KI-infrastruktur i verdensklasse, men av rundt 200 statlige virksomheter har under halvparten noen erfaring med kunstig intelligens. Riksrevisjonen fant den samlede innsatsen ikke tilfredsstillende og samordningen mangelfull.

Etter åtte års utredning var den nasjonale journalsatsingen fortsatt ikke i mål. Direktoratet for e-helse brukte 1,2 milliarder kroner på konsulenter i 2016–2020, og Riksrevisjonen fant brudd på anskaffelsesreglene i 11 av 14 undersøkte kjøp – sterkt kritikkverdig.

Riksrevisjonen fant at offentlig sektor deler og gjenbruker for lite data, fordi juridiske avklaringer mangler og regelverket er dårlig tilpasset digitale muligheter. Resultatet er dobbeltarbeid, parallelle løsninger og tapt effektivisering.

Toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester krevde at kommunene rapporterte opplysninger de ikke hadde forutsetninger for å gi. Riksrevisjonen fant forvaltningen og kontrollen ikke tilfredsstillende.