Stortinget hadde ikke orden i eget hus – «sterkt kritikkverdig» pendlerbolig og etterlønn | Sløseri- og idiotikartet · Sløseri- og idiotikartet
AnnetwarningIdioti
location_onOslo, Oslo
calendar_today2023
Stortinget hadde ikke orden i eget hus – «sterkt kritikkverdig» pendlerbolig og etterlønn
Riksrevisjonen avdekket omfattende svikt i Stortingets forvaltning av representantenes pendlerboliger, etterlønn og fratredelsesytelser gjennom mer enn et tiår. 51 representanter fikk for høye utbetalinger, og deler ble kalt sterkt kritikkverdig – en tillitskrise for institusjonen.
calendar_todayPublisert: 9. juli 2026
Verifisert
menu_bookKilder: 2 dokumenter
Type sak
Uten prislappDenne saken handler om et vedtak eller en avgjørelse – ikke et konkret kronebeløp.
Idioti-poeng75Hårreisende
Status og kontroll
PublisertVerifisert
Fakta
Stortinget hadde ikke orden i eget hus: i over et tiår ble pendlerboliger og etterlønn håndtert så slapt at det endte i en tillitskrise.
Tallene i saken
61 representanter oppga ikke alle inntekter av betydning i de undersøkte periodene.
51 representanter mottok for høy fratredelsesytelse eller etterlønn.
Maksimal etterlønn i vurderingene utgjorde 702 499 kroner fordelt over tolv måneder.
Undersøkte perioder: pendlerboliger 2009–2021; fratredelsesytelse og etterlønn 2012–2021; reiseutgifter 2018–2022.
Det finnes ikke noe bekreftet samlet feilutbetalt beløp.
Hva skjedde?
Riksrevisjonen undersøkte Stortingets egne ordninger i Dokument 3:10 (2022–2023) etter medieavsløringer. Konklusjonen var klar: administrasjonen manglet kontrollrutiner, regelverket var uklart, og nødvendig dokumentasjon var ikke bevart. Kontroll- og konstitusjonskomiteen vurderte deler som «sterkt kritikkverdige». Presidentskapet kalte konsekvensene en tillitskrise for institusjonen.
Hvorfor er effekten så problematisk?
Feilutbetalinger og manglende opplysninger handler ikke bare om penger på konto — det er et tillitsproblem. Når 61 folkevalgte ikke oppgir alle relevante inntekter, og 51 likevel får for mye, avdekker det svakheter i både kontroll og etterlevelse.
Mangelen på et bekreftet samlet feilbeløp gjør det også umulig for publikum å vurdere skadeomfanget økonomisk. At regelverket oppleves uklart, øker også risikoen for at legitime uenigheter om tolkning blir til systemsvikt.
Samfunnskostnader å være oppmerksom på
Svekket tillit til Stortinget som institusjon når presidentskapet selv omtaler situasjonen som en tillitskrise.
Risiko for at politisk arbeid skades av ressursbruk på opprydding, etterkontroll og kommunikasjonsarbeid.
Uklart ansvar og manglende dokumentasjon gjør det vanskelig å kreve tilbake feilutbetalinger eller forebygge gjentakelse.
Effekt eller bare flytting av problemet?
Tiltakene som påpekes (bedre rutiner, klarere regelverk) er nødvendige for å forhindre gjentakelse. Men uten et oversiktlig regnskap over hvor mye som faktisk ble feilutbetalt, kan opprydding ende som regnskapsmessig korreksjon uten full klarhet for publikum — altså flytting av problem framfor full gjennomgang.
Hva var ikke vurdert grundig nok?
Riksrevisjonen peker på manglende dokumentasjon og uklare regler. Det betyr at følgende ikke er tilstrekkelig belyst i undersøkelsen: hele beløpsomfanget av feilutbetalinger, detaljer om årsak (systemsvikt vs. individuell feil), og hvorvidt eksisterende sanksjons- og tilbakebetalingsmekanismer fungerer i praksis.
Hvordan gjøre det bedre?
Innføre klare, skriftlige regelverk med konkrete krav til opplysningsplikt og hvilke dokumenter som må bevares.
Etablere robuste kontrollrutiner i administrasjonen som kan fange opp manglende opplysninger tidlig.
Sikre bedre offentliggjøring av resultater av internkontroller, slik at publikum får oversikt over omfanget.
Vurdere uavhengig ekstern revisjon ved mistanke om systemsvikt — for å gjenopprette tillit.
Konklusjon: Dette handler ikke bare om tekniske feil i regnearket — det er en institusjonell tillitskrise som krever konkrete, etterprøvbare tiltak, ikke bare gode intensjoner.
SATIRE-MERKET
comedy_mask
Med et glimt i øyet
Landets fremste kontrollorgan for offentlig pengebruk hadde i over ti år ikke kontroll på sine egne pendlerboliger og etterlønninger. «Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør» fikk plutselig sin egen riksrevisjonsrapport.
Flere av landets folkevalgte har ikke overholdt opplysningsplikten og har derfor mottatt for mye fratredelsesytelse og/eller etterlønn. Dette er sterkt kritikkverdig.
