KI «i verdensklasse» – men over halvparten av statens virksomheter har aldri prøvd det | Sløseri- og idiotikartet · Sløseri- og idiotikartet
IT-prosjekterwarningIdioti
location_onOslo, Oslo
calendar_today2024
KI «i verdensklasse» – men over halvparten av statens virksomheter har aldri prøvd det
Norge har ambisjon om KI-infrastruktur i verdensklasse, men av rundt 200 statlige virksomheter har under halvparten noen erfaring med kunstig intelligens. Riksrevisjonen fant den samlede innsatsen ikke tilfredsstillende og samordningen mangelfull.
calendar_todayPublisert: 9. juli 2026
Verifisert
menu_bookKilder: 1 dokument
Type sak
Uten prislappDenne saken handler om et vedtak eller en avgjørelse – ikke et konkret kronebeløp.
Idioti-poeng65Hårreisende
Status og kontroll
PublisertVerifisert
Fakta
Norge vil ha KI «i verdensklasse», mens over halvparten av statens etater aldri har prøvd det. Kontrasten mellom ambisjon og virkelighet er brutal.
Tallene i saken
Rundt 200 statlige virksomheter undersøkt
Under halvparten hadde noen erfaring med utvikling eller bruk av KI
20 prosent av dem uten erfaring hadde planer om å ta KI i bruk
Et fåtall har tatt i bruk avanserte KI-modeller
40 prosent oppga at det er vanskelig å ivareta personvernhensyn
Mål: 80 prosent av offentlig sektor skulle ta i bruk KI innen 2025
Ambisjonene vs. virkeligheten
Regjeringens mål om KI-infrastruktur «i verdensklasse» møter en kald dusj: mindre enn halvparten av de rundt 200 statlige virksomhetene har erfaring med KI, og bare et fåtall bruker avanserte modeller. Riksrevisjonen slår fast at innsatsen samlet er for svak og at samordningen er mangelfull.
Hvorfor effekten blir liten og usikker
Mangel på erfaring i flertallet av etatene gjør at offensiven lett blir fragmentert og symbolsk. Når bare 20 prosent av de uten erfaring planlegger å ta det i bruk, er det tegn på lav gjennomføringskraft. At 40 prosent sier personvern er vanskelig, viser også at praktisk implementering kan stoppe opp – ikke nødvendigvis fordi teknologien ikke virker, men fordi forutsetningene mangler.
Samfunnskostnader som følger av dårlig samordning
Dårlig samordning kan gi flere utilsiktede kostnader: tapt effektivisering ved at etater gjør overlappende jobber, svekket datakvalitet, og kompetansfragmentering der hver etat sitter med små, inkompatible miljøer. Riksrevisjonen peker på at ansvaret ikke kan overlates til den enkelte sektor — og det siste er en kostbar lek med ressursene.
Hva rapporten sier mangler
Riksrevisjonen framhever at viktige forutsetninger mangler: juridiske avklaringer, datakvalitet, kompetanse og norsk språkstøtte. Det betyr at verken regelverk, rådata eller menneskelige ressurser er klart for en landsdekkende utrulling. Rapporten konkluderer også med at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ikke har vært en tilstrekkelig pådriver.
Flytter tiltaket kostnader, eller gir det reell gevinst?
Når mange virksomheter mangler erfaring, og få har avanserte modeller, er det realistisk at tidlige prosjekter vil kreve mer støtte enn de sparer inn. Uten helhetlig grep risikerer man å flytte problemer mellom sektorer i stedet for å løse dem: fra teknisk utfordring til personvernspørsmål, fra mangel på data til behov for særskilt språkstøtte.
Bedre alternativer — kort og konkret
Prioriter grunnleggende forutsetninger før storslåtte løfter: rydde i juridiske rammer, heve datakvalitet, bygge nasjonale kompetansesentre og norsk språkstøtte. En tydeligere, aktiv rolle fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet kunne gjøre satsingen mer effektiv og mindre kostbar.
Konklusjon: Ambisjonen om KI «i verdensklasse» er høytflyvende — men uten samordning, juridiske avklaringer, data og kompetanse blir resultatet fragmentert, kostbart og i praksis langt fra verdensklasse.
SATIRE-MERKET
comedy_mask
Med et glimt i øyet
Vi skal være i verdensklasse på kunstig intelligens, men over halvparten av statens egne kontorer har ikke engang skrudd den på. Det er som å melde seg på OL i svømming før man har vært i vannet.
