Forsvaret bestilte varer og tjenester for store summer uten gyldig avtalegrunnlag — et klart svakt punkt i kontrollen som kommer samtidig som enorme bevilgninger venter sektoren.
Tallene i saken
- Bestillinger gjort uten gyldig rammeavtale: 734 000 000 kr
- Antall rammeavtaler bestillinger ble gjort på etter utløpt gyldighet: 101
- Totalt antall rammeavtaler inngått i perioden: over 3 000 (2 058 for Forsvaret alene)
- Undersøkte rammeavtaler: 90
- Forsvarssektorens bruk i 2022 under «andre driftskostnader»: 27 milliarder kroner
- Planlagte bevilgninger til forsvarssektoren de neste tolv årene: 1 635 milliarder kroner
- Kostnad per innbygger (for beløpet): rundt 132 kroner
Hva skjedde?
Riksrevisjonen fant at Forsvaret i perioden 2014–2022 hadde bestilt varer og tjenester for 734 millioner kroner på rammeavtaler som allerede var ute av gyldighet. Bestillingene skjedde på 101 slike avtaler—det vil si etter at avtalens tidsrom var passert og uten at ny avtale var på plass.
Hvorfor er det et problem?
Når bestillinger ikke blir koblet korrekt til rammeavtaler, mister etaten oversikten over hvor mye som er brukt. Riksrevisjonen peker på at svak internkontroll gir risiko for at det handles videre selv om avtalens totale verdi eller tid er brukt opp. Dette er særlig alvorlig når sektoren allerede har omfattende anskaffelser: i 2022 ble det brukt 27 milliarder kroner under kategorien «andre driftskostnader».
Samfunnskostnader å vurdere
- Svekket økonomisk styring: Manglende kontroll kan føre til økt sløsing med skattebetalernes penger og vanskeliggjøre prioriteringer.
- Økt risiko for uoversiktlige leverandørforhold: Når bestillinger ikke spores mot rammeavtaler, kan totalbruk overstige rammeavtalenes forutsetninger uten at noen fanger det opp.
- Tillitsrisiko: Særlig når sektoren skal motta 1 635 milliarder kroner de neste tolv årene, er svakheter i styring et omdømmeanliggende.
Effekt eller kostnadsflytting?
Tallene viser kjøp gjort uten gyldig avtalegrunnlag — ikke nødvendigvis at feil varer ble kjøpt til feil pris. Likevel handler dette om regnskapsmessig kontroll framfor reell produksjonseffekt: problemet kan i praksis være at kostnader og risiko flyttes bort fra oversikt og forvaltning, ikke nødvendigvis redusert forbruk eller bedre tjenester.
Hva er ikke vurdert i Riksrevisjonens funn (som bør med i helhetsbildet)
- Livsløpskostnader og helhetlig vurdering av om anskaffelsene var nødvendige.
- Konsekvenser for beredskap og drift dersom leverandørforhold endres brått.
- Detaljene i hvilken grad manglende kobling mellom bestilling og avtale faktisk førte til overskridelser av avtalenes totalverdier.
Bedre alternativer
- Styrket internkontroll og systemer som automatisk kobler bestillinger til gjeldende rammeavtaler.
- Tydelig ansvar og rutiner ved avtalers utløp slik at kjøp stanser inntil ny avtale er inngått eller midlertidig godkjenning foreligger.
- Mer åpen rapportering om avtalestatus i sanntid, slik at politisk ledelse og revisjon får oversikt før feil får utvikle seg.
734 millioner i bestillinger uten gyldig avtalegrunnlag er et kontrollsvikt-signal som bør tas alvorlig, spesielt når sektoren står foran rekordstore bevilgninger.
