Digitale tjenester for livets vanskeligste stunder – bygget, men ikke satt i drift | Sløseri- og idiotikartet · Sløseri- og idiotikartet
IT-prosjekter
location_onOslo, Oslo
calendar_today2025
Digitale tjenester for livets vanskeligste stunder – bygget, men ikke satt i drift
Siden 2019 har staten arbeidet med sammenhengende digitale tjenester rundt livshendelser som dødsfall og alvorlig sykt barn. Ved utgangen av 2024 var effektene i liten grad realisert. Riksrevisjonen fant arbeidet ikke tilfredsstillende.
calendar_todayPublisert: 9. juli 2026
Verifisert
menu_bookKilder: 1 dokument
Type sak
Uten prislappDenne saken handler om et vedtak eller en avgjørelse – ikke et konkret kronebeløp.
Idioti-poeng75Hårreisende
Status og kontroll
PublisertVerifisert
Fakta
Digitale tjenester for «livets vanskeligste stunder» er bygd — men ikke satt i drift. Staten har brukt år på løsninger, mens brukerne fortsatt venter på effektene.
Tallene i saken
Arbeidet har pågått siden 2019.
Ved utgangen av 2024 var effektene for brukerne i liten grad realisert.
Riksrevisjonen undersøkte fire av syv prioriterte livshendelser: alvorlig sykt barn, miste og finne jobb, dødsfall og arv, og å starte/drive frivillig organisasjon.
Virksomhet: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
Sted: Oslo.
År i saken: 2025.
Beløp oppgitt: 0 kr.
Bygget — men ikke tatt i bruk
Riksrevisjonen konkluderer med at mange løsninger er utviklet, men de fleste ikke er satt i drift. Det betyr at planene eksisterer teknisk, mens brukere og tjenesteapparat fortsatt står uten reell gevinst. Kort sagt: prototyper uten produksjon.
Finansiering og risiko
Rapporten peker på at finansiering etter utviklingsfasen er usikker. Det skaper risiko for at flere minimumsløsninger ikke blir tatt i bruk. Når drift ikke er sikret, kan investeringen ende som et vakkert, ubrukelig museumseksempel på statlig digitalinnovasjon.
Samordning svikter
Riksrevisjonen finner at samordning og styring på tvers ikke har fungert godt nok for å løse kjente utfordringer. En konsekvens er at myndighetene ofte prioriterer løsninger som er enklere å finansiere, ikke nødvendigvis de som er best for brukerne.
Hvor er effekten for brukerne?
Ved utgangen av 2024 var effektene for brukerne i «liten grad realisert», ifølge Riksrevisjonen. Det betyr at faglige mål om enklere og sammenhengende tjenester i praksis ikke har materialisert seg for de som trenger dem i vanskelige livssituasjoner.
Samfunnskostnader å vurdere
Selv uten tall på kostnader eller tap: manglende drift kan gi økte brukerbyrder, mer administrativt arbeid for kommuner og stat, og svekket tillit til digitale satsinger. Arbeidet kan også representere tapt potensial for enklere håndtering av dødsfall, arv og alvorlig sykdom i familier.
Hva rapporten ikke utbroderer her
Riksrevisjonens funn peker på svak styring og usikker finansiering, men saken berører ikke detaljer om livsløpskostnader, transport eller eventuelle alternativer til de utviklede løsningene. Det er heller ikke vurdert i denne oppsummeringen hvordan løsninger som ikke tas i bruk påvirker andre deler av velferdssystemet.
Bedre alternativer
Prioriter drift og finansiering framfor flere nye pilotprosjekter. Styrk tverrsektorielt mandat og målepunkt for reell brukerinnsats i produksjon. Bygg bare det som har sikret drift og tydelig brukerbehov — så unngår vi elegante tester som aldri blir nyttige.
Å bygge digitale tjenester er ikke nok — de må settes i drift og finansieres for å gjøre nytte for seg.
SATIRE-MERKET
comedy_mask
Med et glimt i øyet
Staten har utviklet digitale tjenester for å hjelpe folk gjennom dødsfall og alvorlig sykdom – og latt dem stå ubrukte fordi ingen ville betale for å skru dem på. Viljen var god; strømbryteren mangler.
