Staten leier for 17 milliarder i året – og noen avtaler ligner grunnlovsstridige lån | Sløseri- og idiotikartet · Sløseri- og idiotikartet
Bygg og anleggwarningIdioti
location_onOslo, Oslo
calendar_today2025
Staten leier for 17 milliarder i året – og noen avtaler ligner grunnlovsstridige lån
Staten brukte 17,3 milliarder kroner på husleie i 2023. Riksrevisjonen fant at flere leieavtaler bryter regelverket, at 9 prosent har lånelignende vilkår, og at Medietilsynet inngikk en avtale i strid med Grunnlovens forbud mot statlig låneopptak.
calendar_todayPublisert: 9. juli 2026
Verifisert
menu_bookKilder: 1 dokument
Type sak
Uten prislappDenne saken handler om et vedtak eller en avgjørelse – ikke et konkret kronebeløp.
Idioti-poeng75Hårreisende
Status og kontroll
PublisertVerifisert
Fakta
Staten bruker titalls milliarder på å leie lokaler — samtidig finner Riksrevisjonen at deler av avtalene kan være i strid med regelverket og til og med Grunnloven.
Tallene i saken
Staten brukte 17,3 milliarder kroner på husleie i 2023.
11,9 milliarder av dette gikk til leie i det private markedet.
Riksrevisjonen gjennomgikk 174 leieforhold fra 88 virksomheter, med en samlet kontraktsverdi på 45,2 milliarder kroner.
9 % av avtalene hadde lånelignende vilkår (f.eks. nedbetaling, annuitet eller byggelån).
23 % var investeringsleie — tillatt, men kostbart over tid.
Medietilsynet hadde inngått en avtale i strid med regelverket og Grunnlovens forbud mot at staten tar opp lån uten Stortingets samtykke.
Hva er hovedproblemet?
Riksrevisjonen avdekker at store offentlige leieforpliktelser i det private markedet i praksis kan fungere som finansieringskontrakter heller enn ren husleie. Når 9 prosent av avtalene beskrives som «lånelignende», er det en tydelig indikasjon på at enkelte kontrakter omgår vanlige budsjettdriftsrammer og Stortingets bevilgningsmyndighet.
Hvorfor effekten er tvilsom
Beløpene som vises — 17,3 milliarder i husleie og 11,9 milliarder i privatmarkedet — er statens ordinære husleieutgifter og betegnes ikke som et dokumentert økonomisk tap. Likevel kan lånelignende konstruksjoner forskyve kostnader over tid og ventilere rundt hvorvidt staten reelt får kontroll over investering og fremtidige forpliktelser. Enkelte avtaler er formelt tillatt (som investeringsleie), men Riksrevisjonen peker på at slike løsninger blir kostbare over tid.
Samfunnskostnadene
Store, dårlig styrte leieavtaler kan gi flere typer samfunnskostnader: svekket kontroll over offentlige budsjetter, redusert insentiv til å vurdere kostnadseffektiv egenbygging eller langsiktige leieløsninger, og økt risiko for at statlige forpliktelser låser opp midler som kunne vært brukt til andre formål. At departementene «ikke har hatt tilstrekkelig styring og kontroll» øker sannsynligheten for ineffektive og dyrere løsninger.
Flytter vi bare kostnadene?
Riksrevisjonen understreker at beløpene er husleieutgifter, ikke dokumenterte tap. Men lånelignende avtaler kan flytte kostnader fra én budsjettperiode til en annen og i praksis omgå Stortingets kontroll. Det betyr at effekten for skattyterne i stor grad er en forskyvning og mulig skjult økning i framtidige forpliktelser, framfor en klar og åpen økning i nåværende utgifter.
Hva rapporten ikke vurderer grundig nok
Riksrevisjonens funn viser regelbrudd og svak styring, men det er enkelte spørsmål som bør løftes videre: helhetlige livsløpskostnader for bygg kontra leie, transport- og arealbrukskonsekvenser ved spredt leie i markedet, konsekvenser for norsk bygge- og eiendomsnæring og alternative finansieringsmodeller. Også konsekvenser for beredskap og statlig fleksibilitet ved langsiktige leiekontrakter trenger klarere vurdering.
Bedre alternativer
Departementene må styrke styring og ansvarsplassering: klare retningslinjer for når leie er akseptabelt, krav om konsekvensvurderinger av investeringsleie, og streng praksis for å unngå lånelignende vilkår uten Stortingets samtykke. Åpenhet om kontraktsverdier og langtidseffekter ville gjøre det enklere å sammenligne leie mot egenbygging eller andre løsninger.
Hvis staten skal leie for milliarder, må kontrollen være milliarder verdt — ikke blindt overlatt til markedsavtaler som omgår Stortinget.
SATIRE-MERKET
comedy_mask
Med et glimt i øyet
Staten har funnet en kreativ vei rundt Grunnlovens låneforbud: bare kall lånet «husleie». At 9 prosent av leieporteføljen ser mistenkelig ut som nedbetaling av lån, er en detalj Stortinget kanskje burde fått lov til å bestemme over.
