Universiteter kan la skattebetalerne subsidiere kommersielle oppdrag
Statlige universiteter og høgskoler sikrer i liten grad at reelle kostnader belastes eksternt finansierte oppdragsprosjekter. Ni av ti kontrollerte institusjoner hadde vesentlige mangler, med risiko for at grunnbevilgningen subsidierer kommersiell virksomhet.

Fakta
I Dokument 1 (2021–2022) undersøkte Riksrevisjonen behandlingen av kostnader i bidrags- og oppdragsprosjekter (BOA) ved statlige universiteter og høgskoler, for å hindre kryssubsidiering. Riksrevisjonen kontrollerte 59 prosjekter ved 10 institusjoner og fant at ni av ti hadde vesentlige mangler i budsjettering eller i dokumentasjonen av faktisk tidsbruk. Institusjonene sikret i liten grad at reelle kostnader ble belastet prosjektene, noe som gir risiko for at statens grunnbevilgning subsidierer eksternt finansiert oppdragsforskning – i strid med regelverket og til skade for konkurransen, fordi private aktører ikke kan matche priser som delvis dekkes av skattebetalerne. Riksrevisjonen vurderte forholdet som kritikkverdig og anbefalte Kunnskapsdepartementet å påse at oppdrag budsjetteres med rimelig fortjeneste og at faktisk tidsbruk dokumenteres. Det foreligger ikke et bekreftet kronebeløp for den faktiske kryssubsidieringen. (Rapportert i Dokument 1, ikke i Dokument 3-serien.)
Med et glimt i øyet
Når regnestykket for hvem som betaler hva er «litt uklart», er det påfallende ofte skattebetalerne som ender opp med regningen for det kommersielle oppdraget. Private konkurrenter taper anbud mot en motstander som spiller med statens lommebok.
Dette er satire/humor – ikke dokumentert fakta.