Universiteter kan la skattebetalerne subsidiere kommersielle oppdrag | Sløseri- og idiotikartet · Sløseri- og idiotikartet
Annet
location_onOslo, Oslo
calendar_today2021
Universiteter kan la skattebetalerne subsidiere kommersielle oppdrag
Statlige universiteter og høgskoler sikrer i liten grad at reelle kostnader belastes eksternt finansierte oppdragsprosjekter. Ni av ti kontrollerte institusjoner hadde vesentlige mangler, med risiko for at grunnbevilgningen subsidierer kommersiell virksomhet.
calendar_todayPublisert: 9. juli 2026
Verifisert
menu_bookKilder: 2 dokumenter
Type sak
Uten prislappDenne saken handler om et vedtak eller en avgjørelse – ikke et konkret kronebeløp.
Idioti-poeng72Hårreisende
Status og kontroll
PublisertVerifisert
Fakta
Universiteter kan la skattebetalerne subsidiere kommersielle oppdrag — Riksrevisjonen fant store hull i hvordan kostnader i oppdragsprosjekter blir behandlet, noe som kan gjøre statlige midler til skjult prisdumping.
Tallene i saken
Riksrevisjonen kontrollerte 59 prosjekter ved 10 institusjoner.
Ni av ti institusjoner hadde vesentlige mangler i budsjettering eller dokumentasjon av faktisk tidsbruk.
Undersøkelsen er fra Dokument 1 (2021–2022), rapportert i 2021.
Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet.
Beløp oppgitt i saken: 0 kr. Det foreligger ikke noe bekreftet kronebeløp for kryssubsidiering.
Hva Riksrevisjonen faktisk fant
Riksrevisjonen undersøkte behandling av kostnader i bidrags- og oppdragsprosjekter (BOA) ved statlige universiteter og høgskoler for å forhindre kryssubsidiering. Blant 59 kontrollerte prosjekter ved 10 institusjoner fant de at ni av ti institusjoner hadde vesentlige mangler enten i hvordan prosjektene ble budsjettert eller i dokumentasjonen av faktisk tidsbruk.
Konsekvensen som pekes på i rapporten er klar: institusjonene sikrer i liten grad at reelle kostnader blir belastet prosjektene. Det gir en risiko for at grunnbevilgningen — altså statens penger — kan være med på å subsidiere eksternt finansiert oppdragsforskning, noe Riksrevisjonen mener kan være i strid med regelverket og skadelig for konkurransen.
Hvorfor effekten kan være reell — og hvor den er usikker
Manglende dokumentasjon av faktisk tidsbruk og mangelfull budsjettering gjør det realistisk at kostnader ikke havner der de skal. Det betyr at en del kostnader kan bli dekket av institusjonenes ordinære midler i stedet for av oppdragsgiver.
Samtidig slår rapporten fast at det ikke foreligger et bekreftet beløp for eventuell kryssubsidiering. Så selv om mekanismen er påvist, mangler vi tallfesting av størrelsesordenen — hvilke beløp eller hvor utbredt praksisen er i kroner og øre.
Samfunnskostnader å være oppmerksom på
Konkurransevridning: Private aktører som må dekke alle kostnader fullt ut kan få et konkurranseulempe hvis offentlige institusjoner delvis bruker grunnbevilgning.
Ressursforvaltning: Feilaktig kostnadsføring svekker styringsinformasjonen og kan føre til dårlig prioritering av offentlige midler.
Tillit: Skattebetalernes tillit til at offentlige midler brukes etter regelverket kan svekkes.
Disse følger er logiske konsekvenser av funnene, men rapporten gir altså ikke en kroneberegning av skadeomfanget.
Hva rapporten ikke har avklart
Det finnes ikke et bekreftet kronebeløp for hvor mye kryssubsidiering som faktisk skjer.
Livsløpskostnader, konsekvenser for import/eksport eller nasjonal kompetanse er ikke tallfestet i undersøkelsen.
Hvordan eventuelle feil i ett ledd av finansieringskjeden påvirker andre sektorer eller samfunnsområder er ikke vurdert.
Bedre tiltak enn symbolpolitikk
Sørg for obligatorisk og etterprøvbar dokumentasjon av faktisk tidsbruk i BOA-prosjekter.
Standardiser krav til fullkostnadsberegning ved tilbud og kontrakter, inkludert rimelig fortjeneste som Riksrevisjonen anbefaler.
Styrk Kunnskapsdepartementets oppfølging og krav om revisjon/etterkontroll ved mistanke om kryssubsidiering.
Det er verken dyrt eller umulig å kreve ryddig regnskap — det er bare god forvaltning.
Konklusjon: Riksrevisjonen har pekt på et reelt regel- og forvaltningsproblem i universitets- og høyskolesektoren — men ingen har kunnet si hvor mye skattebetalernes penger faktisk brukes som skjult støtte til kommersiell virksomhet.
SATIRE-MERKET
comedy_mask
Med et glimt i øyet
Når regnestykket for hvem som betaler hva er «litt uklart», er det påfallende ofte skattebetalerne som ender opp med regningen for det kommersielle oppdraget. Private konkurrenter taper anbud mot en motstander som spiller med statens lommebok.
Man risikerer at universiteter og høgskoler vinner et oppdrag som skulle gått til andre fordi man laster en del av kostnadene til prosjektet over på institusjonen.
