Alle saker

De norske bistandsutbetalingene vokste fra 31,6 milliarder kroner i 2013 til 50,8 milliarder i 2023. Riksrevisjonen fant det kritikkverdig at Utenriksdepartementet og Norad ikke har god nok kontroll med risikoen for økonomiske misligheter i forvaltningen av disse midlene.

Norge brukte rundt 26 milliarder kroner på godt styresett og antikorrupsjon i utviklingsland i perioden 2004–2014 – om lag ti prosent av bistanden. Riksrevisjonen fant at 20 av 25 undersøkte prosjekter i liten grad nådde målene, og at to tredeler manglet en klar målstruktur.

Landsorganisasjonen (LO), Norges største og mektigste arbeidstakerorganisasjon, er avtalepartner på 101 bistandsavtaler i Norads offentlige database, med til sammen minst 253,5 millioner kroner i øremerkede utbetalinger. LO opplyser selv at organisasjonen har fått Norad-midler helt siden 1979 – trolig over én milliard kroner. Den LO-eide bistandsorganisasjonen Norsk Folkehjelp har i tillegg mottatt over 2,2 milliarder.

Universitetet i Tromsø fikk om lag én million kroner fra Forskningsrådet til prosjektet «COMICA», som skal bruke humor og tegneserier for å skape refleksjon om mangfold og inkludering i akademia – blant annet forholdet mellom senior- og juniorforskere.

I Norads bistandsstatistikk står partiet SV oppført som avtalepartner for et prosjekt som skal drive «kapasitetsbygging» av det tyrkiske partiet HDP. Rundt 850 000 norske bistandskroner er øremerket samarbeidet, som også involverer søsterpartier i Danmark og Sverige.

Under den norske eks-statsråden Grete Faremos ledelse lånte FN-organet UNOPS ut over en halv milliard kroner som aldri kom tilbake. Norge bidro med 1,4 milliarder kroner til organisasjonen i perioden og satt i styret, mens Utenriksdepartementet ifølge Riksrevisjonen lot være å følge opp gjentatte advarsler om høy risiko.

Statens investeringsselskap Investinor fikk 4,2 milliarder kroner fra Stortinget i perioden 2008–2021. Riksrevisjonen konkluderte med at direkteinvesteringene i sum ikke ga netto positiv avkastning i perioden – stikk i strid med selskapets eget mål om ti prosent årlig avkastning.

Batteriselskapet Freyr fikk til sammen om lag 205 millioner kroner i statlige tilskudd fra Enova, Innovasjon Norge og Forskningsrådet til den planlagte «Giga Arctic»-fabrikken i Mo i Rana. Prosjektet ble skrinlagt, fabrikken står tom, og selskapet flyttet satsingen til USA – der de etter hvert også droppet batteriplanene til fordel for solceller i Texas.

Morrow Batteries fikk i desember 2024 til sammen 1,5 milliarder kroner i lån fra Innovasjon Norge – 400 millioner fra ordningen Grønn industrifinansiering og 1,1 milliarder på kommersielle vilkår. Halvannet år senere, i mai 2026, begjærte selskapet seg konkurs, og Frp krever at regjeringen gjør rede for hvor mye staten har tapt.

Gjennom det statlige Eksfin bidrar staten med 2,2 milliarder kroner i lån til KI-datasenteret Aker og Nscale bygger på Kvandal i Narvik – som del av en finansieringspakke på 7,3 milliarder. Anlegget bruker i første fase strøm tilsvarende 110 000 husstander, og lånet møter kritikk for at staten sponser internasjonale teknologigiganter med nordnorsk kraft.