Bistanden vokste til over 50 milliarder – men kontrollen mot økonomiske misligheter er for svak | Sløseri- og idiotikartet · Sløseri- og idiotikartet
Støtteordninger
location_onOslo, Oslo
calendar_today2024
Bistanden vokste til over 50 milliarder – men kontrollen mot økonomiske misligheter er for svak
De norske bistandsutbetalingene vokste fra 31,6 milliarder kroner i 2013 til 50,8 milliarder i 2023. Riksrevisjonen fant det kritikkverdig at Utenriksdepartementet og Norad ikke har god nok kontroll med risikoen for økonomiske misligheter i forvaltningen av disse midlene.
calendar_todayPublisert: 8. juli 2026
Verifisert
menu_bookKilder: 2 dokumenter
Type sak
Uten prislappDenne saken handler om et vedtak eller en avgjørelse – ikke et konkret kronebeløp.
Idioti-poeng60Hårreisende
Status og kontroll
PublisertVerifisert
Fakta
Bistanden økte kraftig, men kontrollen fulgte ikke med: norske bistandsutbetalinger vokste fra 31,6 milliarder til 50,8 milliarder på ti år, mens Riksrevisjonen finner at UD og Norad ikke har god nok hånd på risikoen for økonomiske misligheter.
Tallene i saken
Bistandsutbetalinger: 31,6 milliarder kroner i 2013
Bistandsutbetalinger: 50,8 milliarder kroner i 2023
Kilde: Riksrevisjonens Dokument 3:4 (2024–2025)
Konklusjon fra Riksrevisjonen: Kritikkverdig manglende kontroll hos Utenriksdepartementet og Norad
Stor vekst. For svak kontroll.
Pengestrømmen har økt markant på ti år. Samtidig konstaterer Riksrevisjonen at UD og Norad ikke har tilstrekkelige kontrolltiltak mot risiko for økonomiske misligheter i forvaltningen. Rapporten beskriver en systemsvakhet — altså en reell risiko for at midler kan gå tapt eller misbrukes — uten at det dokumenteres konkrete tap i denne gjennomgangen.
Hvorfor dette er alvorlig
Når store og økende summer forvaltes gjennom mange ledd og i land med høy risiko, må kontrollen være tilsvarende god. Riksrevisjonen peker på at kontrollnivået ikke står i forhold til omfanget og kompleksiteten i bistanden. Det betyr økt sannsynlighet for at problemer ikke blir oppdaget tidlig nok.
Samfunnskostnadene som ikke telles opp
Dårlig kontroll kan gi flere typer samfunnskostnader: tap av legitimitet for bistanden, svekket offentlig tillit, og at penger ikke kommer fram til tiltenkte formål. Det kan også føre til mer ressursbruk internt når feil skal rettes opp, og til at politiske beslutninger må forsvares i etterkant. Riksrevisjonen viser en systemsvakhet — konsekvensene trenger ikke være øyeblikkelige, men kan være langsiktige og vanskelige å reversere.
Effekt eller forskyvning?
Rapporten dokumenterer risiko, ikke dokumenterte tap. Det betyr at manglende kontroll først og fremst øker risikoen for problemer, snarere enn å bevise at penger allerede er tapt. Men risikoen er reell: svak kontroll kan gjøre at problemer oppstår senere, eller at feil overføres til andre ledd i systemet.
Hva rapporten ikke vurderer grundig nok
Riksrevisjonen påpeker systemsvakheten, men det er også viktig å merke hva som ikke er belyst fullt ut i denne gjennomgangen: helheten i kontrollkostnader versus nytte, konkrete konsekvenser for mottakerland, livsløpsvurderinger av prosjekter, transport og logistikk som kan påvirke sårbarhet, og alternative modeller for risikoavlastning. Dette gjør det vanskelig å se hvilke tiltak som gir best effekt per offentlig krone.
Bedre alternativer (uten trollformler)
Styrket risikoanalyse ved økt overføring, klarere krav til revisjon hos mottakere, mer målrettet tilsyn i høy-risikoland og bedre sporing gjennom hele verdikjeden er alle tiltak som følger logikken i Riksrevisjonens kritikk. Prioritering av forebygging framfor rekonstruksjon vil ofte være mer lønnsomt i lengden.
Kort sagt: Mer penger til bistand er bra — men uten bedre kontroll risikerer vi at verdien av store summer spises opp av svake styringssystemer.
SATIRE-MERKET
comedy_mask
Med et glimt i øyet
Bistandsbudsjettet har vokst med nesten 20 milliarder på ti år, mens systemet for å passe på pengene tydeligvis ikke har vokst i samme takt. Det er ikke påvist at noe er borte – men å forvalte 50 milliarder uten god nok kontroll er som å kjøre stadig fortere mens man innrømmer at man ikke helt vet om bremsene virker.
Riksrevisjonen mener Utenriksdepartementet og Norad ikke har god nok kontroll med risikoen for økonomiske misligheter i bistandsforvaltningen, som har vokst til over 50 milliarder kroner i året.
