Grete Faremo gikk fra å være norsk justis- og forsvarsminister til å lede FNs prosjektorgan UNOPS. Under hennes ledelse (2014–2022) lot organisasjonen over en halv milliard kroner forsvinne – mens Norge pøste inn 1,4 milliarder og satt i styret uten å slå alarm.
Tallene i saken
- Norge støttet UNOPS med 1,4 milliarder kroner i perioden Faremo ledet organet – i snitt rundt 175 millioner kroner i året i åtte år.
- Det tilsvarer godt over 250 kroner fra hver eneste nordmann (drøyt 5,5 millioner innbyggere).
- Samtidig lånte UNOPS – gjennom investeringssatsingen S3i – ut over en halv milliard kroner som aldri kom tilbake, til selskaper eid av den britiske forretningsmannen David Kendrick og familien hans.
- Den forsvunne summen tilsvarer i størrelse mer enn en tredjedel av alt Norge overførte i samme periode.
- Pengene skulle bygge rimelige, miljøvennlige boliger i fattige land. Store beløp gikk i stedet til dyre konsulenter og reiser – resultatene uteble.
Advarslene lå på bordet i årevis
Dette var ingen lynskandale. FNs egen interne tilsynsenhet advarte allerede i 2018 – og hvert år framover. Riksrevisjonen konkluderte senere med at Utenriksdepartementet ble forelagt informasjon om høy risiko i flere år før saken sprakk, uten å følge opp.
Med andre ord: Norge hadde både en styreplass og gjentatte varsler, men fortsatte å overføre penger. Det var New York Times, ikke norske kontrollorganer, som til slutt avdekket saken i 2022. Faremo gikk av i mai samme år, og forholdene er blant annet etterforsket av dansk politi og Økokrim.
Regningen tar andre enn de ansvarlige
Når en halv milliard bistandskroner forsvinner, er det ikke bare et tall i et regnskap:
- Fattige land fikk aldri boligene de var lovet.
- Tilliten til norsk bistand og til FN-systemet svekkes hver gang penger forsvinner uten konsekvenser.
- Norske skattebetalere finansierte en organisasjon som overså sine egne varsler.
Det ingen har svart på
Riksrevisjonen gransket UDs manglende oppfølging. Men flere spørsmål står fortsatt åpne: Hva fikk Norge egentlig igjen for de 1,4 milliardene? Er noe av den forsvunne halve milliarden hentet inn igjen? Og hvem, om noen, ble stilt til ansvar for å ha oversett advarsler i fire–fem år på rad?
Bedre bruk av kontrollen
Poenget er ikke at Norge skal slutte å støtte FN. Poenget er at en styreplass og en varslet risiko forplikter: penger bør følges av reell oppfølging, ikke av festtaler om «god forvaltning». Da varslene kom, burde overføringene vært satt på pause – ikke fornyet.
I 2025 ble Faremo utnevnt til leder for EOS-utvalget, Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene. Statsråden som satt ved roret da kontrollen sviktet, er altså satt til å kontrollere kontrollørene.
Norge tapte ikke bare penger i UNOPS. Vi fikk en påminnelse om at man kan sitte i styret, få advarsler i årevis og se en halv milliard forsvinne – og likevel bli forfremmet til å passe på alle andre.
