Freyr fikk om lag 205 millioner kroner i statlig støtte til planene om «Giga Arctic» i Mo i Rana — prosjektet ble skrinlagt, fabrikken står tom, og selskapet flyttet satsingen til USA før også batteriplanene der ble droppet.
Tallene i saken
- Om lag 205 000 000 kr i tilsagn om tilskudd fra Enova, Innovasjon Norge og Forskningsrådet.
- Fordeling: 142 mill. fra Enova (2021), 53,9 mill. i fire tilsagn fra Innovasjon Norge (49,7 mill. utbetalt), 8,8 mill. fra Forskningsrådet (2023).
- Tidsrom for innvilgning: 190 mill. i 2018–2021 og 14,8 mill. i 2022–2023.
- Lånegaranti på 4,4 milliarder ble aldri gitt (intet tilsagn om lånegaranti).
- Kostnad per innbygger: rundt 37 kroner (beløpet delt på ca. 5,5 millioner innbyggere).
Stor plan, lite igjen
Freyr skulle bygge «Giga Arctic», en av Europas største battericellefabrikker, i Mo i Rana. Til sammen ligger det om lag 205 millioner kroner i tilsagn fra offentlige støtteordninger bak prosjektet. Likevel ble fabrikkplanene skrinlagt, og bygget står tomt.
Hvor gikk pengene — og effekten?
Noe av støtten er utbetalt (blant annet 49,7 mill. fra Innovasjon Norge). Næringsminister Cecilie Myrseth peker på at kunnskapen fra støttede FoU-prosjekter kan komme andre i næringslivet til gode. Det betyr at deler av støtten kan ha verdi utover den konkrete fabrikken — men det er uklart hvor stor denne verdien er, og hvor mye som faktisk er realisert i norsk næringsliv.
Internasjonal konkurranse flyttet prosjektet
Etter innføringen av USAs Inflation Reduction Act ble amerikansk batteriproduksjon langt mer lønnsom. Freyr satte investeringene i Mo i Rana på pause 2023/2024, flyttet hovedfokus til USA, og droppet i 2025 også planene om en batterifabrikk ved Atlanta. Selskapet satser nå på en solcellefabrikk i Texas under navnet T1 Energy.
Samfunnskostnader som ikke må glemmes
Tom fabrikkbygning, tap av forventede arbeidsplasser i Rana, og svekket lokal industrisatsing er plausibel følge av at prosjektet stoppet. Offentlig støtte som ikke fører til lokal produksjon kan også bidra til økt importavhengighet hvis produksjonen skjer i utlandet i stedet.
Effekt eller forflytning av problemer?
Støtte kan ha finansiert FoU som gir generell teknologisk gevinst, men hovedinvesteringen og den langsiktige produksjonen ble aldri realisert i Norge. Dermed kan mye av det samfunnsøkonomiske potensialet ha blitt flyttet til utenlandske prosjekter — en mulig «offentlig støtte, privat gevinst»‑logikk uten at det er konkludert med det.
Hva saken ikke vurderer grundig
- Hvilken konkret verdi FoU-resultatene har gitt norsk næringsliv.
- Livsløps- og transportkostnader ved flytting av produksjon til USA.
- Alternative realiseringsscenarier i Norge eller krav i støtteavtalene om lokal forankring.
- Mulige betingelser eller tilbakebetalingskrav ved manglende gjennomføring.
Bedre alternativer for offentlig støtte
Offentlige tilskudd bør i større grad knyttes til klare krav om lokal realisering, trinnvise utbetalinger ved måloppnåelse og betingelser for tilbakebetaling hvis planlagte investeringer ikke gjennomføres. Støtte til ren FoU er viktig, men bør skilles tydelig fra støtte som skal sikre lokal etablering.
Konklusjon: 205 millioner i tilskudd for et fabrikkprosjekt som aldri materialiserte seg i Norge — kunnskap kan ha blitt bevart, men produksjonen ble nettopp flyttet og omdisponert.
