Batterifabrikken Morrow fikk 1,5 milliarder i statlige lån – så gikk den konkurs
Morrow Batteries fikk i desember 2024 til sammen 1,5 milliarder kroner i lån fra Innovasjon Norge – 400 millioner fra ordningen Grønn industrifinansiering og 1,1 milliarder på kommersielle vilkår. Halvannet år senere, i mai 2026, begjærte selskapet seg konkurs, og Frp krever at regjeringen gjør rede for hvor mye staten har tapt.
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
Ingen dokumentert sprekk
Fakta
Morrow Batteries ASA satset på å etablere norsk produksjon av battericeller og åpnet fabrikk i Arendal i august 2024. I desember 2024 ble det kjent at Innovasjon Norge hadde innvilget selskapet lån på 400 millioner kroner fra ordningen Grønn industrifinansiering, samt 1,1 milliarder kroner på vanlige kommersielle vilkår – til sammen 1,5 milliarder kroner i statlig lånefinansiering. I tillegg ga Innovasjon Norge selskapet tilsagn om 345 millioner kroner i innovasjonstilskudd (mars 2024) ifølge Innovasjon Norges egen oversikt over tildelinger, slik at samlet statlig eksponering via Innovasjon Norge var på i størrelsesorden 1,85 milliarder kroner i lån og tilskudd. Allerede i januar 2025 sa selskapet opp 50–60 ansatte og satte utvidelsen av fabrikken på vent. 6. mai 2026 vedtok styret å begjære Morrow Batteries ASA konkurs, sammen med datterselskapene Morrow Technologies AS og Morrow Industrialization Center AS, etter at selskapet ikke lyktes med å sikre tilstrekkelig videre finansiering innenfor tilgjengelig tidsramme. Å Energi, som var største eier, hadde investert over 1 milliard kroner. Etter konkursen krevde Frp-leder Sylvi Listhaug at regjeringen redegjør for hvor mye skattebetalerne har tapt, mens næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) forsvarte satsingen med at staten må «tørre å satse på fremtidens verdiskaping, selv om det innebærer risiko».
Med et glimt i øyet
Grønn industrifinansiering skulle bygge fremtidens batteri-Norge. Etter 1,5 statlige milliarder og halvannet års drift ble fasiten et konkursbo – og et nytt oppdrag til regjeringen: å regne ut hvor mye «å tørre å satse» faktisk kostet skattebetalerne.
Dette er satire/humor – ikke dokumentert fakta.