SV fikk 850 000 bistandskroner for å bygge opp det tyrkiske partiet HDP — norske skattepenger brukt til «kapasitetsbygging» av et politisk parti i Tyrkia.
Tallene i saken
- Avtale: TUR-22/0001 (avtaleperiode 2022–2024)
- Avtalepartner registrert i Norads statistikk: Sosialistisk Venstreparti (SV)
- Øremerket utbetaling: om lag 849 978 kroner
- Prosjekttittel i Norad: «Strengthening youth advocacy»
- Innhold i Norads beskrivelse: kapasitetsbygging av HDP (Tyrkia), kampanje, kvinners deltakelse og internasjonalt samarbeid om demokrati, i samarbeid med Enhedslisten (Danmark) og Vänsterpartiet (Sverige)
- HDP beskrevet som: et venstreorientert, prokurdisk parti i Tyrkia
- Midlene er ført over: det norske bistandsbudsjettet
Hva skjedde?
Norads offisielle bistandsstatistikk viser en avtale hvor SV er registrert som avtalepartner for et prosjekt som skal drive «kapasitetsbygging» av det tyrkiske partiet HDP. Om lag 849 978 kroner er øremerket dette samarbeidet, som også involverer søsterpartier i Danmark og Sverige.
Hvorfor vekker dette oppsikt?
Det er politisk sensitive saker når norske bistandskroner går direkte inn i oppbygging av politiske partier i andre land. Støtte til politiske partiers internasjonale demokratiarbeid er en etablert ordning, men i praksis betyr dette at midler fra bistandsbudsjettet kan brukes til å styrke konkrete partier, ikke bare upartiske demokratibyggende tiltak.
Effekt: Reell støtte eller symbolpolitikk?
Tiltaket kan gi reell støtte til organisasjonsbygging, kampanjearbeid og kapasitetsheving for målgrupper i Tyrkia. Samtidig er det uklart — ut fra opplysningene i Norads statistikk alene — hvordan midlene fordeles, hvilke aktiviteter som konkret finansieres, og hvilke målbare resultater som forventes. Dette gjør det vanskelig å vurdere om pengene gir varig demokratisk effekt eller først og fremst politisk støtte til et enkelt parti.
Samfunnskostnader og risiko
- Bruk av bistandsmidler til partistøtte kan svekke tilliten til at bistandsbudsjettet først og fremst fremmer humanitære og utviklingsmessige mål.
- Tiltaket kan føre til politisk motreaksjon i mottakerlandet, noe som kan gjøre norsk innsats mindre effektiv eller risikofylt for lokale partnere.
- Å føre slike utbetalinger over bistandsbudsjettet kan fortrenge andre utviklingsprosjekter som retter seg mot grunnleggende behov eller upartisk demokratibygging.
Hva mangler i dokumentasjonen?
Norads statistikk gir oversikt over avtalepartner og beløp, men sier lite om: hvilke konkrete aktiviteter som finansieres; hvordan resultatene måles; risikovurderinger i forhold til lovgivning og sikkerhet i Tyrkia; om midlene går direkte til HDP eller til samarbeidstiltak gjennom SV og søsterpartier; og om alternative, upartiske former for demokratistøtte er vurdert.
Bedre alternativer
- Prioritere støtte til upartiske organisasjoner som fremmer ytringsfrihet, valgt deltagelse og sivilsamfunnsbygging fremfor direkte partistøtte.
- Kreve og publisere tydelige resultatrettede planer og risikoanalyser for prosjekter som involverer politiske aktører.
- Sikre at bruk av bistandsmidler til internasjonale partinettverk vurderes opp mot andre bistandsprioriteringer og potensielle konsekvenser i mottakerlandet.
Konklusjon: At om lag 849 978 kroner fra bistandsbudsjettet er øremerket «kapasitetsbygging» av et politisk parti i Tyrkia reiser legitime spørsmål om mål, dokumentasjon og prioritering av norske bistandsmidler.
