Statens klimafond Nysnø gikk i minus for 2024 og leverer negativ avkastning siden starten — dyrt for en «avkastningsorientert» statlig satsing på grønn teknologi.
Tallene i saken
- Driftsunderskudd 2024: 356,7 millioner kroner
- Avkastning 2024: minus 14,7 prosent (minus 7,2 prosent i 2023)
- Samlet avkastning siden oppstart: om lag minus 6,6 prosent
- Staten har tilført fondet over fem milliarder kroner siden 2018
- Forvaltet kapital ved utgangen av 2024: nær 5,5 milliarder kroner
- Tap fra konkursen i Norsun: 124 millioner kroner
- Investert og kommittert i klimateknologiselskaper i 2024: 652 millioner kroner
- Kostnad per innbygger (2024): rundt 64 kroner
Hva er poenget?
Nysnø Klimainvesteringer AS skal investere statlige penger i tidligfase selskaper som bidrar til reduserte klimagassutslipp — med målet om «høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer». Resultatet i 2024 viser et driftsunderskudd på 356,7 millioner kroner og en avkastning på minus 14,7 prosent.
Effekt eller tapsflytting?
Tapene er reelle regnskapsmessig. Men for et fond som investerer i tidligfase grønne teknologier er svingninger forventet. Ledelsen peker på et krevende marked og at klimaomstilling kan koste på kort sikt. Det endrer ikke at staten har brukt over fem milliarder kroner, og at samlet avkastning siden oppstart er negativ.
Samfunnskostnader å vurdere
Offentlig kapital bundet i tap betyr færre midler til andre formål. Den direkte kostnaden i 2024 tilsvarer rundt 64 kroner per innbygger — en konkret måte å forstå størrelsen på. I tillegg kommer mulige indirekte kostnader: redusert statlig handlingsrom, politisk press for å redde enkeltinvesteringer, og risiko for at offentlig støtte kan holde i live selskaper som ellers ikke ville klart seg.
Hva saken ikke vurderer fullstendig
Rapporten forklarer markedssituasjonen, men sier mindre om alternativer: ville statlig kapital gitt bedre miljøeffekt om den ble kanalisert gjennom andre virkemidler (direkte støtte til kommersialisering, infrastruktur, eller større, modne prosjekter)? Livsløpsvurdering, importavhengighet eller hvordan investeringsporteføljen fordeler seg sektorvis er ikke detaljert her.
Bedre alternativer
Staten kan vurdere strengere krav til risikospredning, klare benchmarks for både klimanytte og finansiell avkastning, eller å kombinere tidligfasekapital med markedsmodningsstøtte som reduserer teknologirisikoen. Åpen rapportering om hvordan hver krones klimaeffekt måles ville også styrke tillit.
Konklusjon: Nysnøs minus er reell og dyr — klimaomstilling krever investeringer, men det bør være tydeligere krav til både klimaeffekt og forvaltning av fellesskapets penger.
