UiT fikk om lag én million kroner for å lage tegneserier som skal få akademia til å tenke seg om — med humor.
Tallene i saken
- Tildeling: om lag 1 000 000 kr til UiT Norges arktiske universitet
- Prosjekt: «Comics for Organizational Meaning-making and Inclusive Academic Arena» (COMICA)
- Formål: bruke humor og tegneserier for å utforske arbeidskultur, særlig forholdet mellom senior- og juniorforskere, stereotypier, maktforhold og psykososialt arbeidsmiljø
- Program: Del av Forskningsrådets BALANSE-satsing for kjønnsbalanse, mangfold og inkludering
- Totalt i utlysningen: litt over 22 millioner kroner fordelt på 23 prosjekter
- År/kontekst: Tildeling i 2026
Hva er tiltaket?
UiT, ledet av professor Giovanna Bertella ved Handelshøgskolen, får støtte til COMICA. Ideen er å bruke tegneserier og humor som metode for å skape refleksjon om mangfold og inkludering i akademia — spesielt dynamikken mellom senior- og juniorforskere.
Effekten: symbolpolitikk eller reell endring?
Tegneserier kan være et nyttig kommunikasjonstiltak for å løfte problemstillinger og starte samtaler. Men en tildeling på om lag 1 000 000 kr i en pott med litt over 22 millioner fordelt på 23 prosjekter er først og fremst et smalt virkemiddel. Det er grunn til å spørre om slike kreative produkter alene gir varige endringer i strukturer, maktforhold eller arbeidsmiljø.
Samfunnskostnader og prioritering
Offentlige midler brukt på kommunikasjonsprosjekter har en alternativkostnad: samme beløp kunne vært brukt til mer ressurskrevende tiltak som systematisk opplæring, endringer i ansettelses- og karrierstrukturer, eller tiltak som konkret følger opp psykososialt arbeidsmiljø. Når midlene er en del av en bred pott fordelt på mange prosjekter, øker risikoen for at innsatsen blir fragmentert og begrenset i omfang.
Hva sier ikke saken?
Sakens opplysninger forteller ikke om hvordan effekten skal måles, hvilke konkrete endringer i praksis som forventes, eller hvordan tegneserier skal følges opp med strukturelle tiltak. Det er heller ikke opplyst om målgrupper, implementeringsplan eller om tiltaket adresserer årsakene til maktubalanse fremfor å illustrere symptomene.
Flytter vi problemet eller løser vi det?
Prosjekter som COMICA kan øke bevissthet og skape samtaler. Men uten kobling til konkrete organisatoriske endringer kan resultatet være at problemene flyttes fra formelle prosedyrer og insentiver til et mer synlig, men uadressert kulturspørsmål. Tegneserier kan peke ut utfordringer — men fjerner ikke nødvendigvis strukturelle barrierer.
Gode alternativer eller tilleggstiltak
- Tett integrering av kommunikasjonstiltak med opplæring, endring av ansettelses- og forfremmelsesprosesser og målbar evaluering.
- Langsiktig satsing på arbeidsmiljøkartlegging og konkrete tiltak for å redusere maktubalanser.
- Pilotering i kombinasjon med utprøvbare policyendringer før bred utrulling.
Konklusjon: En million til tegneserier kan starte en samtale — men uten klare koblinger til konkrete strukturelle endringer risikerer vi mye symbolpolitikk for pengene.
