En ufullstendig oversikt over hvordan fellesskapets midler forsvinner inn i det store intet.
Ingen grense
30 saker
Side 1 av 3
Dansekompaniet Impure Company søkte om å få beholde ubrukte statlige kulturmidler fra en tidligere tildeling. NRK har avdekket habilitetsspørsmål i saker behandlet i utvalg, og det kreves ekstern gransking av Kulturrådets tildelinger.
Regjeringen har bedt Stortinget om fullmakt til å låne ut inntil 30 milliarder kroner til det nye internasjonale regnskogfondet Tropical Forest Forever Facility (TFFF). Lånet skal utbetales gradvis fram til 2035 og først være tilbakebetalt innen 2075, og private investorer skal etter modellen få betalt før sponsorland som Norge. Beløpet er en lånefullmakt – ikke penger som allerede er utbetalt – men Høyre kaller det «blankofullmakt», Frp «luftslott» og «pyramidespill», og en professor kaller finansieringsideen «finansiell magi».
Norad krevde 2 573 950 USD – cirka 25 millioner kroner – tilbake fra Agricultural Council of Tanzania. Direktoratet viste til mangelfull regnskapsføring, sviktende internkontroll og klare avtalebrudd i en organisasjon som hadde mottatt 127 millioner kroner siden 2006.
Midler til arbeid mot kjønnsbasert vold, tidlig ekteskap og kjønnslemlestelse i Mali ble misligholdt. NRK/NTB oppgir at drøyt 2,2 millioner kroner trolig ble borte, og at Kirkens Nødhjelp betalte Norads andel av tapet – 1,7 millioner kroner – tilbake.
Gjennom Nansen-programmet kanaliserer Norge milliarder til Ukraina. I Dokument 3:11 (2025–2026) konkluderte Riksrevisjonen med at Norads oppfølging og kontroll av tilskuddene til sivil støtte var «ikke tilfredsstillende» – dokumentasjonen av egne kontrollhandlinger var mangelfull, og mottak av midler ikke alltid bekreftet.
Riksrevisjonen (Dokument 3:4, 2025–2026) fant at UD og Norad mangler helhetlig oversikt over klimatilpasningsbistanden. 10 av 20 kontrollerte avtaler – til sammen 341,6 millioner kroner – var feilkategorisert som klimatilpasning, noe som får Norge til å framstå som mer klimagavmild enn tallene egentlig viser.
Norge er den største bidragsyteren til Verdensbankens gjenoppbyggingsfond for Ukraina (URTF), med over 9 milliarder kroner per april 2025 – mer enn en tredjedel av hele fondet. Bidraget er del av det flerårige Nansen-programmet, og bare i 2025 er Norges samlede Ukraina-støtte anslått til rundt 85 milliarder. Samtidig slår PSTs trusselvurdering fast at nettopp den norske Ukraina-støtten gjør Norge til et sannsynlig mål for russisk sabotasje og dataangrep – slik dam-sabotasjen i Bremanger i april 2025 illustrerte.
Toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester krevde at kommunene rapporterte opplysninger de ikke hadde forutsetninger for å gi. Riksrevisjonen fant forvaltningen og kontrollen ikke tilfredsstillende.
Tilskuddsordningen Klimasats bevilget 1,4 milliarder kroner til rundt 2 000 prosjekter i 293 kommuner i 2016–2023. Riksrevisjonen fant at Miljødirektoratet ikke sikret at kommunene dokumenterte bruken, og at resultatrapporteringen var for svak til å vise klimaeffekt.
Utenriksdepartementet ga i 2007–2012 58,2 millioner kroner til tenketanken International Peace Institute uten å kontrollere pengebruken eller vurdere habilitet, til tross for nære personlige forbindelser. Riksrevisjonen kalte forvaltningen sterkt kritikkverdig.
Norge brukte 110 millioner kroner på Verdensbank-fondet REACH for utdanning, uten at det var mulig å si hva resultatene var. Riksrevisjonen fant det kritikkverdig at Utenriksdepartementet inngikk avtalen uten å følge Norads råd om et solid resultatrammeverk.
I 2008–2017 bevilget Stortinget 23,5 milliarder kroner til Norges internasjonale klima- og skogsatsing, landets største internasjonale klimatiltak. Riksrevisjonen fant forsinkede og usikre resultater, og at forvaltningen ikke reagerte på varsler om mulige misligheter – noe Stortinget kalte sterkt kritikkverdig.