Mali-prosjektet som skulle beskytte jenter endte med penger borte — og norske skattebetalere fikk regningen.
Tallene i saken
- 8,4 millioner kroner i støtte fra Utenriksdepartementet og Norad til Kirkens Nødhjelp og lokal partner i Mali (2014–2021)
- Drøyt 2,2 millioner kroner trolig misligholdt, ifølge Norads granskningsrapport gjengitt av NRK/NTB
- Kirkens Nødhjelp betalte tilbake Norads andel av tapet: 1 700 000 kr (tilbakebetalt tidligere i 2025)
Hva skjedde
Prosjektmidler som var øremerket arbeid mot kjønnsvold, tidlig ekteskap og kjønnslemlestelse i Mali, ble i følge Norads granskere i stor grad misbrukt eller forsvant. NRK/NTB gjengir at drøyt 2,2 millioner kroner trolig mangler. Kirkens Nødhjelp tok regningen for Norads andel og betalte tilbake 1,7 millioner kroner i 2025. Panorama skriver at prosjektlederen hos partnerorganisasjonen forfalsket deltakerlister og utstedte flere sjekker til seg selv. Kirkens Nødhjelp avsluttet samarbeidet da saken ble oppdaget i 2021.
Effekten er reell – men hvem rammes?
Pengene var ment å finansiere tiltak for sårbare kvinner og jenter. At midler forsvinner betyr mindre kapasitet ute i felten: færre prosjekter, færre aktiviteter og redusert støtte til målgruppene. Samtidig ble etatenes regnskap reparert ved at Kirkens Nødhjelp tilbakebetalte Norads andel — det endrer ikke at programaktivitetene allerede er svekket.
Samfunnskostnader og risiko
Kostnadene er ikke bare det tapte beløpet. Slikt misbruk undergraver tilliten til norske støtteordninger og kan gjøre det dyrere eller vanskeligere å få lokale partnere på plass framover. Det kan også føre til at tiltak forsinkes eller stoppes, med varig tap av lokale relasjoner og kompetanse. I tillegg kan mer ressurser gå med til kontroll og revisjon etter slike hendelser.
Flytter saken kostnader eller løsninger?
At Kirkens Nødhjelp betalte tilbake Norads andel betyr at offentlige midler i praksis ble sikret via organisasjonens regnskap. Men dette flytter ikke nødvendigvis tapet fra feltet: prosjektene i Mali mistet midler i planleggingsperioden 2014–2021, og lokal tillit og gjennomføringsevne kan være skadet for lengre tid.
Hva rapporten ikke ser på eller ikke oppgir
Sakens offentlige oppsummering fokuserer på økonomisk mislighold og tilbakebetaling. Den sier mindre om: helhetlig konsekvens for prosjektmålene i Mali, hvilken støtte lokale målgrupper faktisk mistet, eventuelle erstatningskrav utover Norads andel, eller om livsløps- og alternativkostnader ved å bytte partner. Det er også uklart hvilke systemfeil som gjorde forfalskning mulig, og hvordan disse er stengt av for framtiden.
Bedre alternativer og nødvendige tiltak
Mer sløsing unngås ikke bare ved strengere revisjon i Norge, men ved bedre partneroppfølging, hyppigere kontroller ute i felten, styrket opplæring i regnskapsrutiner og klarere krav til dokumentasjon som ikke lar seg forfalske enkelt. Forebygging koster, men kan være både billigere og mindre skadelig enn å reparere etter at tilliten er brutt.
Konklusjon: 1,7 millioner kroner ble tilbakebetalt — men 2,2 millioner er tapt for prosjektets formål, og skaden på tillit og gjennomføring kan bli dyrere enn selve beløpet.
