Regjeringen vil gi lån på inntil 30 milliarder kroner til det nye internasjonale regnskogfondet TFFF — men private investorer får betalt før Norge, og summen er en fullmakt, ikke utbetalte penger.
Tallene i saken
- Lånefullmakt: inntil 30 000 000 000 kr.
- Utbetaling gradvis fram til 2035; tilbakebetaling innen 2075 (om lag 40 års eksponering).
- Regjeringen har vilkår: minst 100 milliarder må være mobilisert, Norge maks 20% av sponsorkapitalen.
- Mål for fondet på sikt: rundt 1 250 milliarder kroner.
- Per opplysning i VG var rundt 6,7 milliarder dollar varslet (Norges 3 milliarder utgjorde nær halvparten).
- Norge har brukt om lag 49 milliarder på NICFI siden 2008.
- Beregnet kostnad per innbygger (fordeling av fullmakten): rundt 5 405 kroner.
Hva er egentlig nytt?
Regjeringens modell skal låne penger fra sponsorland som Norge, komplettere med private investorer og investere i obligasjoner. Meravkastningen skal deles ut etter at private investorer er betalt — altså prioriteres private avkastningskrav før sponsorland får tilbake penger. Det er ikke penger som allerede er overført; Stortinget skal gi en lånefullmakt.
Hvorfor effekten er usikker
Modellen er finansielt kompleks og, ifølge en professor, «spekulativ» og sammenlignet med «finansiell magi». Effekten for vern av regnskog avhenger av at finansmarkedene oppfører seg som modellert, at meravkastning faktisk oppstår og fordeles etter intensjonen, og at lokale tiltak i regnskogen ikke blir underfinansiert av avganger i andre ordninger.
Samfunnskostnader og risiko
En 30 milliarder kroners fullmakt binder politisk handlefrihet og er en langsiktig eksponering (tilbakebetaling innen 2075). Mulige kostnader: økt finansiell risiko for staten, svekket mulighet til å bruke midler raskt til andre klima- eller beredskapstiltak, og politisk motstand som kan undergrave tillit til bruk av offentlige midler. At private investorer får betalt først kan også bety at den økonomiske effekten for sponsorland blir mer regnskapsmessig enn reell.
Hva er ikke godt nok vurdert her
Prop. 96 S omtaler fullmakten og vilkår, men saken mangler en åpen redegjørelse av alternativer: sammenligning med direkte støtte til bevaring via eksisterende NICFI-ordninger, livsløpsvurdering av tiltakene som skal støttes, transport- og implementeringskostnader, og hvordan man unngår at vern avskoging flyttes rundt (lekkasje). Det er heller ikke dokumentert at fondets modell reduserer importavhengighet eller styrker lokal produksjon og kompetanse i berørte land.
Bedre alternativer å vurdere
Direkte støtte til dokumenterte vernetiltak med stramme overvåkingskrav, trinnvis utbetaling knyttet til målbare resultat, eller styrking av eksisterende NICFI-samarbeid kunne gi klarere kontroll og mindre finansiell kompleksitet. Hvis fondet skal brukes, bør Stortinget kreve åpne stresstester av modellens antakelser og klar terskel for når private investorers utbetalinger kan prioriteres.
**Å gi en 30-milliarders blankofullmakt til et komplekst investeringsfond hvor private betales først er mer politisk risiko enn sikker klimavinning — krev tydelige garantier og alternativer før du signerer.»
