Norge har brukt over 9 milliarder kroner på ett enkelt gjenoppbyggingsfond for Ukraina – samtidig advarer PST om at pengestøtten gjør landet vårt til et mål for sabotasje og dataangrep.
Tallene i saken
- Norges bidrag til Verdensbankens URTF: 9 060 000 000 kr
- Dette utgjorde «mer enn en tredjedel» av all finansiering fondet hadde sikret per kunngjøring 23. april 2025.
- Nytt bidrag i april 2025: 2,4 milliarder kroner.
- Norge er største enkeltbidragsyter til URTF.
- Norges samlede Ukraina-støtte i 2025 anslås til om lag 85 milliarder kroner.
- Kostnad per innbygger (godkjent utregning): rundt 1632 kroner.
Storpakke – liten kontroll?
Regjeringen begrunnet bidraget med å opprettholde tjenester i Ukraina: utdanning, helse og energi. Midlene fra URTF har blant annet gått til å reparere og modernisere jernbanen i Ukraina, ifølge Norad. Men når ett enkelt land bidrar med over 9 milliarder til ett fond, er spørsmålet om risikospredning og kontroll er god nok.
Risiko: Vi blir et mål
PSTs nasjonale trusselvurdering for 2025 sier klart at russisk etterretning sannsynligvis vil forsøke sabotasje mot mål i Norge for å svekke den norske Ukraina-støtten. At denne trusselen er reell, understrekes av dam-sabotasjen i Bremanger natt til 7. april 2025, som PST og Kripos knyttet til en pro-russisk hackergruppe.
Samfunnskostnader som få snakker om
Store pengeoverføringer har ikke bare en budsjettkostnad. De kan gi økt behov for sikkerhet og beredskap, mer ressursbruk i etterretning og politi, og svekket tillit blant dem som mener innenlandske behov prioriteres for dårlig. Norske skattepenger brukt i stort monn mot en klart definert utenlandsk prioritering kan også føre til politisk polarisering.
Effekt eller kostnadsforskyvning?
Midlene er dokumenterte overføringer til gjenoppbygging, ikke et regnskapsmessig «tap» i teknisk forstand. Men støtten kan flytte kostnader og utslipp til andre aktører, avhengig av hvordan gjenoppbygging gjennomføres (for eksempel om materialer importeres). Hvor mye av innsatsen som faktisk bygger norsk sikkerhet eller langsiktig geopolitisk stabilitet, versus kortsiktige humanitære formål, er ikke avklart i kildene.
Hva rapporten ikke dekker godt nok
- Helhetlig livsløps- og kostnadsanalyse (inkludert transport og import av byggematerialer).
- Konsekvenser for norsk beredskap og hvor mye ekstra ressurser PST/andre må bruke for å håndtere økt trusselnivå.
- Alternative bruksområder for samme beløp i Norge eller andre former for internasjonal støtte som kan spre risiko eller gi større kontroll.
Bedre alternativer som bør vurderes
- Mer gradert finansiering fordelt på flere fond eller multilaterale kanaler for å redusere konsentrasjonsrisiko.
- Tett oppfølging av sikkerhetseffekter og beredskapskostnader knyttet til utenlandsgaver.
- Kombinere støtte med krav om dokumentert innkjøp og livsløpsvurdering for å bevare norsk industri- og kompetansebase.
Hvis du synes 1632 kroner per innbygger høres lite ut i praksis, husk at det ikke regner med den potensielle prisen for økt sabotasjeberedskap. Litt som å kjøpe brannslokkingsapparat etter at naboens grill startet en bybrann — klokt, men kostbart.
Konklusjon: Norge har gitt over 9 milliarder til ett Ukraina-fond samtidig som PST advarer om at støtten gjør oss til sabotasjemål — det er fornuftig å gi, men urovekkende å samle så mye risiko på ett sted uten klar plan for sikkerhet og beredskap.
