Milliardtilskudd som krever tall kommunene umulig kan levere
Toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester krevde at kommunene rapporterte opplysninger de ikke hadde forutsetninger for å gi. Riksrevisjonen fant forvaltningen og kontrollen ikke tilfredsstillende.
calendar_todayPublisert: 9. juli 2026
Verifisert
menu_bookKilder: 2 dokumenter
Type sak
Uten prislappDenne saken handler om et vedtak eller en avgjørelse – ikke et konkret kronebeløp.
Idioti-poeng70Hårreisende
Status og kontroll
PublisertVerifisert
Fakta
Toppfinansiering som krever data kommunene ikke har — og så får vi beskjed om at kontrollen ikke er god nok.
Tallene i saken
År: 2024
Virksomheter: Kommunal- og distriktsdepartementet / Helsedirektoratet
Kommune/fylke: Oslo
Beløp som er oppgitt i saken: 0 kr
Kilde: Riksrevisjonens kontroll av tilskudd til ressurskrevende helse- og omsorgstjenester (Dokument 1, 2024–2025)
Hva skjedde?
Riksrevisjonen undersøkte toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Ordningen skal refundere deler av lønnsutgiftene for de mest ressurskrevende tjenestemottakerne. Men regelverket stiller krav om informasjon kommunene «ikke har forutsetninger for å gi», spesielt rundt definisjonen av «direkte lønnsutgifter».
Milliardtilskudd som krever tall kommunene umulig kan levere | Sløseri- og idiotikartet · Sløseri- og idiotikartet
Hvor er feilen?
Departementet har fastsatt en definisjon som knytter refusjon til lønn for «direkte interaksjon mellom tjenestemottaker og tjenesteyter». Riksrevisjonen mener kommunene ikke har grunnlaget for å levere slike detaljer. I tillegg har departementet ikke fulgt opp svakheter i Helsedirektoratets kontroll, og Helsedirektoratet har ikke etablert et tilstrekkelig system for å forebygge, avdekke og korrigere feil i kommunenes refusjonskrav.
Hva betyr det i praksis?
Resultatet er en systemsvikt mellom regelverk, rapporteringskrav og kontroll. Når kommunene ikke kan framlegge den etterspurte dokumentasjonen, øker risikoen for feilaktige refusjoner — enten ved over- eller underbetaling — selv om saken ikke har et dokumentert tapsbeløp.
Samfunnskostnader å være oppmerksom på
Ressursbruk i kommunene: Tid og administrasjon går med til å forsøke å levere umulige tall eller tolke uklare krav.
Svekket tillit: Manglende kontroll kan gi inntrykk av dårlig offentlig styring og mindre tillit til målrettede tilskudd.
Feilfordeling: Uten gode kontrollsystemer kan midler bomme på målgruppen, noe som svekker ordningens legitimitet og effektivitet.
Flytting av problemer: Dersom refusjonsmodellen ikke treffer, kan kostnader og byrder flyttes internt i kommunene uten at ordningen løser kjerneproblemet.
Effekt eller symbolpolitikk?
Ordningen har et klart mål: å kompensere for høye lønnskostnader knyttet til krevende tjenester. Men krav om detaljer kommunene ikke kan levere gjør at ordningen i praksis risikerer å bli mer byråkratisk enn målrettet. Det blir lettere å bruke tid på rapportering og tvist om definisjoner enn å sikre gode tjenester til de som trenger det mest.
Hva er ikke vurdert i Riksrevisjonens påpekning?
Rapporten dokumenterer regelverks- og kontrollsvikt, men saken beskriver ikke et konkret beløp i tapt eller feilaktig utbetalt støtte. Den drøfter heller ikke alternative rapporteringsmodeller, forenklinger, eller hvordan en forbedret kontroll faktisk bør se ut i praksis — for eksempel om man kan definere refusjonsgrunnlaget enklere eller basere kontroll på andre, mer tilgjengelige data.
Bedre alternativer
Forenkle definisjoner slik at kommunenes regnskaper faktisk kan levere nødvendig informasjon.
Styrke Helsedirektoratets kontrollsystemer før nye krav rulles ut.
Prioritere kvalitetsindikatorer for pasientrettede tjenester framfor detaljerte lønnsdefinisjoner som er vanskelige å dokumentere.
Kort sagt: Et godt ment tilskudd risikerer å bli ødelagt av et regelverk og kontrollopplegg som kommunene ikke kan etterleve — dyrt administrasjonsarbeid og risiko for feil uten dokumentert gevinst.
SATIRE-MERKET
comedy_mask
Med et glimt i øyet
Staten laget et regelverk som forlanger tall ingen kommune faktisk kan telle – og ble så overrasket over at kontrollen sviktet. Å kreve det umulige og deretter ikke kontrollere det, er et imponerende dobbeltgrep.
