Norske bistandskroner som skulle hjelpe sårbare land å tilpasse seg klimaendringer er i stor grad feilmerket — og gjør Norge «grønnere» på papiret enn i virkeligheten.
Tallene i saken
- 10 av 20 kontrollerte bistandsavtaler var feilkategorisert som klimatilpasning.
- Totalt beløp som var feilkategorisert: 341,6 millioner kroner.
- Rapport: Dokument 3:4 (2025–2026) fra Riksrevisjonen, offentliggjort november 2025.
- Konklusjon fra Riksrevisjonen: Utenriksdepartementet (UD) mangler «korrekt og helhetlig oversikt» over klimatilpasningsbistanden.
- Kostnad per innbygger (godkjent utregning): rundt 62 kroner (beløpet delt på ca. 5,5 millioner innbyggere).
Papirklima versus reell effekt
Riksrevisjonen konstaterer at feilmerkingen gjør at Norge framstår som mer gavmild på klimatilpasning enn tallene egentlig viser. Når nesten halvparten av de kontrollerte avtalene er feilkategorisert, svekker det troverdigheten i rapporteringen og gjør det vanskelig å vite hvilke tiltak som faktisk styrker mottakerlandenes evne til å håndtere klimaendringer.
Hva er samfunnskostnadene?
Feilrapportering er ikke bare et regnskapsproblem. Den gjør at Stortinget og offentligheten ikke får pålitelig informasjon for å prioritere midler. Mulige kostnader:
- Midler kan gå til tiltak som har begrenset klimatilpasningseffekt, istedenfor til de mest sårbare prosjektene.
- Dårlig oversikt kan føre til overlappende finansiering eller manglende koordinering med andre givere.
- Politisk kapital og tillit svekkes når offentlig rapportering ikke holder mål.
Effekt eller bare ommerking?
Riksrevisjonen peker på at manglende helhetlig oversikt gjør det uklart hvilke resultater midlene gir. Det betyr at en del av det som framstår som økt klimatilpasningsbistand kan være regnskapsmessig ommerking heller enn reell økning i tilpasningskapasitet i mottakerland.
Hva rapporten ikke har vurdert grundig nok
- Helhetlig livsløps- eller resultatvurdering av tiltakene: Hvilke langsiktige effekter gir prosjektene i praksis?
- Transport, import eller lokale kapasitetsbehov i mottakerlandene.
- Hvordan økningen (Riksrevisjonen nevner at bistanden er tredoblet) samsvarer med dokumenterte resultater på bakken.
Bedre alternativer enn å stole på merkelapper
- Innfør strengere kriterier for hva som kan kodes som klimatilpasning, og krev konsekvent dokumentasjon per prosjekt.
- Etabler en samlet oversikt i UD/Norad som kobler penger til målbare resultatkriterier i mottakerland.
- Prioriter evalueringer som måler reell kapasitetsbygging framfor administrative kategorier.
Kort sagt: 341,6 millioner kroner feilmerket gjør Norge «grønnere» på papiret — men gir ingen garanti for mer klimatilpasning i praksis.
