En ufullstendig oversikt over hvordan fellesskapets midler forsvinner inn i det store intet.
Ingen grense
207 saker
Side 9 av 18
Mens Finnmarkssykehuset skulle kutte kostnader med 300 millioner kroner og ansatte «på gulvet» fikk rundt 4 prosent, fikk direktør Ole Hope en lønnsøkning på nesten 9,5 prosent – fra 2,03 til 2,22 millioner kroner. De ansattes representanter stemte imot, men styrelederen avgjorde saken med dobbeltstemme. Tillitsvalgte er «rystet».
Norske bilister betalte rundt 15,2 milliarder kroner i bompenger i 2023, og prognosen for 2024 var 16 milliarder. Samtidig går en stadig større del ikke til bilvei: i Oslopakke 3 går 96 øre av hver bompengekrone til kollektiv, sykkel og gange. Riksrevisjonen kaller veivedlikeholdet «kritikkverdig», og tre av fem bompengesjefer tjener mer enn samferdselsministeren.
Rasteplassen Espenes langs Nasjonal turistveg Hardanger, med tre toaletter og et 64 meter langt designbygg, kostet 41 millioner kroner.
Oslo kommune brukte over 15 millioner kroner på to «sykkelhotell» ved T-banestasjonene Grorud og Ryen, med plass til rundt nitti sykler. Anleggene sto ferdige i august 2021, men ble ikke åpnet – blant annet fordi kommunen ikke klarte å skaffe vektere til å passe på dem.
Stupetårnet på Koigen ved Mjøsa skulle opprinnelig koste rundt 1,5 millioner kroner. Da det endelig sto ferdig i 2015 – syv år etter at pengene først ble bevilget – hadde regningen vokst til 25,8 millioner kroner. Prosjektet er blitt et nasjonalt symbol på offentlig budsjettsprekk.
Det prisbelønte toalettbygget ved Bukkekjerka rasteplass på Andøya kostet rundt 20 millioner kroner og har vunnet flere arkitekturpriser. I mai 2026 stengte Nasjonale turistveger toalettet på ubestemt tid av «sikkerhetsmessige årsaker» knyttet til aktiviteten ved den nærliggende romhavnen Andøya Space – mens terrenget rundt fortsatt er fritt tilgjengelig for alle.
Norge er den største bidragsyteren til Verdensbankens gjenoppbyggingsfond for Ukraina (URTF), med over 9 milliarder kroner per april 2025 – mer enn en tredjedel av hele fondet. Bidraget er del av det flerårige Nansen-programmet, og bare i 2025 er Norges samlede Ukraina-støtte anslått til rundt 85 milliarder. Samtidig slår PSTs trusselvurdering fast at nettopp den norske Ukraina-støtten gjør Norge til et sannsynlig mål for russisk sabotasje og dataangrep – slik dam-sabotasjen i Bremanger i april 2025 illustrerte.
Helfo utbetalte 40 milliarder kroner i helserefusjoner til 23 000 helseaktører i 2021. Riksrevisjonen fant at bare 33 aktører i snitt ble etterkontrollert i året – og at det ble funnet feil i 84 av 101 kontroller. Saken ble vurdert sterkt kritikkverdig.
NAV manglet tilgangskontroll og logging i databasene for alderspensjon, uføretrygd, AFP og foreldrepenger. Riksrevisjonen måtte ta forbehold i revisjonsberetningen, fordi det ikke var mulig å etterspore endringer knyttet til ytelser på 475 milliarder kroner.
NAV utbetalte 2,6 milliarder kroner i stønad til ortopediske hjelpemidler i 2024. Riksrevisjonen fant at bare 0,6 prosent av fakturaene ble kontrollert – slik at 2,3 milliarder gikk ut uten at NAV visste om fakturaen stemte med bestillingen.
NAV anskaffet hjelpemidler for 6,2 milliarder kroner i 2017 til opptil 150 000 brukere. Riksrevisjonen fant at rundt 1,4 milliarder ble kjøpt utenom gyldige rammeavtaler, med flere direkteanskaffelser og avtaleforlengelser uten konkurranse.
Utenriksdepartementet kjøper varer og tjenester for rundt 1 milliard kroner i året. Riksrevisjonen fant det kritikkverdig at UD ikke i tilstrekkelig grad etterlever anskaffelsesregelverket og har foretatt flere ulovlige direkteanskaffelser.