Bompengerekord: Bilistene betalte 15,2 milliarder i 2023 — men mesteparten går ikke til veien de kjører på.
Tallene i saken
- Norske bilister betalte om lag 15,2 milliarder kroner i bompenger i 2023 (målt i 2024-kroner).
- Prognosen for 2024 var 16 milliarder kroner, og nye bomringer og bypakker ventes å øke innkrevingen videre.
- Kostnad per innbygger: rundt 2 739 kroner (beregnet med ca. 5,5 millioner innbyggere).
- I Oslopakke 3 går 96 øre av hver bompengekrone til kollektiv, sykkel og gange; for Oslo isolert er andelen 99 prosent.
- I 2025 ble 5,7 milliarder kroner betalt ut gjennom Oslopakke 3.
- Største utbetalinger i 2025: oppgradering av T‑bane og trikk 1,45 mrd., drift av kollektivtrafikken 1,32 mrd., Fornebubanen 1,03 mrd., nye gang- og sykkelveier 202 mill.
- Fram mot 2045 skal det kreves inn 93 milliarder kroner bare i Oslopakke 3.
- Riksrevisjonen fant at økte kostnader til drift og vedlikehold siden 2015 ikke har gitt mer fremkommelige, miljøvennlige eller tryggere riks‑ og fylkesveier.
- Riksrevisjonen peker på at problemer med drift og vedlikehold medvirket til om lag 30 dødsulykker i året i perioden 2017–2021.
- Ifølge Motor tjener tre av fem toppsjefer i landets bompengeselskaper mer enn samferdselsministeren (lønn drøyt 1,5 mill.).
Hva er egentlig bompengene til?
Bompengene har vokst til en gigantisk post: 15,2 milliarder i 2023 og en prognose på 16 milliarder i 2024. Men i den største pakken, Oslopakke 3, går nesten hele krona — 96 øre — til kollektiv, sykkel og gange, og i Oslo alene 99 prosent. Det betyr at bare en liten andel av det bilistene betaler faktisk brukes til bygging og vedlikehold av bilvei i denne avtalen.
Effekten er usikker
Riksrevisjonen slår fast at økte midler til drift og vedlikehold siden 2015 ikke har gitt bedre fremkommelighet, trygghet eller miljøresultater på riks‑ og fylkesveiene. Det gjør at mer innkreving ikke automatisk tilsvarer mer brukbar vei for bilbrukere — pengene kan være flyttet til andre transportformål uten dokumenterte helhetseffekter på veistandarden.
Samfunnskostnader som bør diskuteres
Store innkrevingsbeløp gir kostnader utover kroner og øre: publikum opplever mindre tillit når det som betales av bilistene i praksis går til andre formål, og politikken kan skifte fra prosjektfinansiering til varig ekstraskatt på bilhold. Høye administrasjonskostnader og lønnsnivå i bompengeselskapene blir også stilt spørsmål ved når tre av fem ledere tjener mer enn samferdselsministeren.
Hva saken ikke har belyst godt nok
Lite er sagt om helhetlige livsløpskostnader, importavhengighet for kollektivutstyr, transportkostnader ved bygging, eller hvordan by‑prioriteringene slår ut for distriktene. Vi mangler også grundig sammenstilling av hvor mye av samlede bompengemidler som faktisk går til vedlikehold av bilveier nasjonalt, kontra nye kollektivprosjekter i byene.
Bedre alternativer enn symbolinnkreving
Transparens: Klare og lettfattelige regnskap for hva hver bomkrone finansierer. Prioritering: Avveining mellom vedlikehold av eksisterende veier og nye store byprosjekter må synliggjøres. Effektmåling: Krav om målbare resultater på fremkommelighet, trafikksikkerhet og miljø før nye innkrevingsløp vedtas.
Konklusjon: Bilistene betaler stadig mer — men spørsmålet er om de får veier som er tryggere og bedre, eller først og fremst finansierer andres kollektiv‑ og byprosjekter uten tilstrekkelig helhetlig vurdering.
