Norske bilister betalte om lag 15,2 milliarder kroner i bompenger i 2023 (målt i 2024-kroner), ifølge tall fra Statens vegvesen. Prognosen for 2024 var på hele 16 milliarder kroner, og med nye bomringer og bypakker ventes summen å stige videre. NAF omtalte 2023 som et rekordår og advarte om at bompengeregningen «bare øker og øker fremover».
En stor del av pengene går ikke til bygging og vedlikehold av bilvei. I Oslopakke 3 – den største bompengeavtalen i landet – går 96 øre av hver krone bilistene betaler til kollektivtransport, sykkel og gange, ifølge Fjellinjen. For Oslo isolert er andelen 99 prosent. I 2025 ble 5,7 milliarder kroner betalt ut gjennom pakken, med de største summene til oppgradering av T-bane og trikk (1,45 mrd.), drift av kollektivtrafikken (1,32 mrd.) og Fornebubanen (1,03 mrd.). Til nye gang- og sykkelveier gikk 202 millioner. Fram mot 2045 skal det kreves inn 93 milliarder kroner i bompenger bare i denne avtalen.
Samtidig får ikke veiene det mange bilister tror de betaler for. Riksrevisjonen konkluderte i 2023 med at det er «kritikkverdig at kostnadene til drift og vedlikehold har økt betydelig siden 2015 uten at dette har gitt mer fremkommelige, miljøvennlige eller tryggere riks- og fylkesveier». Ulykkesfaktorer knyttet til drift og vedlikehold, som dårlig veidekke og glatt vei, medvirket ifølge rapporten til om lag 30 dødsulykker i året i perioden 2017–2021.
Også administrasjonen av bompengene har fått oppmerksomhet. Ifølge Motor tjener tre av fem toppsjefer i landets bompengeselskaper mer enn samferdselsministeren, som har en lønn på drøyt 1,5 millioner kroner. Spørsmålet mange stiller er om bompengene har vokst fra en måte å finansiere konkrete veiprosjekter på, til en varig ekstraskatt på bilhold – der pengene i økende grad går til alt annet enn selve veien.
