40 milliarder i helserefusjoner – 33 av 23 000 aktører ble kontrollert | Sløseri- og idiotikartet · Sløseri- og idiotikartet
AnnetwarningIdioti
location_onOslo, Oslo
calendar_today2022
40 milliarder i helserefusjoner – 33 av 23 000 aktører ble kontrollert
Helfo utbetalte 40 milliarder kroner i helserefusjoner til 23 000 helseaktører i 2021. Riksrevisjonen fant at bare 33 aktører i snitt ble etterkontrollert i året – og at det ble funnet feil i 84 av 101 kontroller. Saken ble vurdert sterkt kritikkverdig.
calendar_todayPublisert: 9. juli 2026
Verifisert
menu_bookKilder: 2 dokumenter
Type sak
Uten prislappDenne saken handler om et vedtak eller en avgjørelse – ikke et konkret kronebeløp.
Idioti-poeng82Komplett vanvidd
Status og kontroll
PublisertVerifisert
Fakta
Helfo betalte ut 40 milliarder i helserefusjoner — men nesten ingen ble kontrollert.
Tallene i saken
Helfo utbetalte 40 milliarder kroner i helserefusjoner i 2021 til om lag 23 000 helseaktører.
Riksrevisjonen fant at kun 33 helseaktører i gjennomsnitt ble etterkontrollert per år.
I kontrollerte saker ble det avdekket feil i 84 av 101 etterkontroller (2019–2021).
Riksrevisjonen ga saken nivået «sterkt kritikkverdig». De 40 milliardene er total refusjonsvolum, ikke en bekreftet feilsum.
Tillitsbasert — men uten plan
Helserefusjonssystemet er bygd på tillit. Problemet er at Riksrevisjonen konkluderer med at Helfo ikke hadde tilfredsstillende systemer og rutiner for risikobasert etterkontroll. Når risiko ikke er kartlagt eller fulgt opp, blir tillit lett et regnskapsmessig svakhetskort.
Lite kontroll, mye penger
At om lag 23 000 aktører delte på 40 milliarder kroner uten at mer enn 33 aktører i snitt ble kontrollert, reiser åpenbare spørsmål om styring og prioritering. Riksrevisjonen fant også at når det først ble kontrollert, var feil vanlig: feil i 84 av 101 etterkontroller de tre årene.
Samfunnskostnader å vurdere
Lav kontrollhyppighet kan gi flere typer kostnader: økt risiko for alvorlige feilutbetalinger som ikke avdekkes eller tilbakekreves, svekket tillit til refusjonssystemet, og et ineffektivt bruk av offentlige midler. Ressurser som går til unødvendige eller feilaktige utbetalinger er ressurser som ikke brukes på helsetjenester eller beredskap.
Effekt eller bare flytting av problemet?
Riksrevisjonen peker på at alvorlige feilutbetalinger ikke avdekkes i tilstrekkelig grad. Det betyr at mangel på kontroll ikke fjerner feil — den gjør dem mest sannsynlig regnskapsmessig skjulte. Uten bedre systemer flyttes problemet fremfor å løses.
Hva er ikke vurdert her
Rapporten dokumenterer kontrollomfang og funn, men dekker ikke alt som trengs for helhetsvurdering: livsløpskostnader ved økte kontroller, administrative belastninger for helseaktører, potensielle gevinster ved bedre risikoprofilering, eller alternative måter å sikre riktige utbetalinger uten unødig byråkrati.
Bedre alternativer
Bedre risikobasert etterkontroll, tydeligere rutiner og målrettet bruk av data kunne trolig gjort kontrollene mer treffsikre. Teknisk støtte for dokumentasjon og mer systematisk oppfølging av aktører med høy risiko for feil vil kunne redusere feilutbetalinger uten å kvele legitime krav.
Å betale ut store summer uten reell kontroll er dårlig for både offentlige finanser og tilliten til helsevesenet.
SATIRE-MERKET
comedy_mask
Med et glimt i øyet
Helfo kontrollerte 33 av 23 000 mottakere – og fant feil i 83 prosent av dem de faktisk sjekket. Med den treffprosenten skulle man tro det var fristende å sjekke litt flere enn 0,14 prosent.
