NAV kjøpte hjelpemidler for 6,2 milliarder i 2017 — men 1,4 milliarder ble handlet utenom gyldige rammeavtaler. Det betyr store beløp og dårlig kontroll i en etat som skal hjelpe sårbare brukere.
Tallene i saken
- Totalt anskaffet NAV hjelpemidler for 6,2 milliarder kroner i 2017.
- Mellom 130 000 og 150 000 brukere fikk hjelpemidler dette året.
- Om lag 1,4 milliarder kroner ble brukt på kjøp utenfor gyldige rammeavtaler.
- 7 av 13 rammeavtaler ble forlenget utover avtalt opsjonstid, med inntil 214 dager, uten ny konkurranse.
- Direktekjøp av kalendere og planleggingssystemer kostet 52,6 millioner kroner uten kunngjøring; om lag 98 prosent gikk til én leverandør.
- Kostnad per innbygger (rundt): 252 kroner.
Hva skjedde?
Riksrevisjonen undersøkte NAVs anskaffelser av hjelpemidler for budsjettåret 2017 og fant at store deler av innkjøpene ble gjort utenom gyldige rammeavtaler. Flere direkteanskaffelser ble gjennomført uten kunngjøring eller reell konkurranse, og flere avtaler ble forlenget uten ny konkurranse. Riksrevisjonen bedømte forholdet som kritikkverdig.
Hvorfor er det et problem?
Manglende konkurranse kan gi høyere priser, mindre transparens og dårligere brukervalg. Når 1,4 milliarder av 6,2 milliarder går utenom rammeavtaler, svekkes anskaffelsesregelverkets prinsipper om konkurranse, likebehandling og forutberegnelighet — noe Riksrevisjonen også påpeker.
Smale punkter og svake styringssignaler
Riksrevisjonen avdekket svakheter i IKT-støtten som hindret full oversikt over innkjøpsmønsteret. Manglende oversikt gjør det vanskelig å planlegge, kontrollere og sikre at offentlige midler brukes effektivt. At 98 prosent av et 52,6 millioner-kjøp gikk til én leverandør stiller spørsmål ved konkurransen i praksis.
Samfunnskostnader å vurdere
Selv uten nye tall kan slike praksiser gi reelle kostnader: tap av innkjøpsmakt, svekket forhandlingsposisjon, økt administrativt arbeid for å rydde opp, og risiko for at ressursene ikke gir best mulig nytte for brukerne. Det kan også skape tillitsproblemer mellom leverandører og forvaltning.
Effekt eller bare omrokkering?
Funnet tyder ikke på at behovet for hjelpemidler var mindre — pengene ble brukt — men at kjøpsprosessen svekket konkurranse og kontroll. Det reduserer ikke nødvendigvis tilbudet til brukerne, men øker sannsynligheten for at offentlige midler ikke er brukt mest effektivt.
Hva er ikke godt nok belyst?
Riksrevisjonen peker på svak IKT-oversikt, men rapporten gir ikke fullstendig innsikt i konsekvensene for brukerne, livsløpskostnader eller om alternative modeller (sentraliserte rammeavtaler, bedre digital styring eller økt konkurranse) ville gitt lavere kostnader eller bedre kvalitet.
Bedre alternativer
Enkla grep som strengere digital kontroll over innkjøp, tydeligere konkurransekrav ved forlengelser, og systematisk evaluering av leverandørmarkedet kan redusere risikoen for dyrere og mindre transparente kjøp. Mer åpenhet om hvem som leverer hva ville også gjøre det lettere å avdekke skjevheter i markedet.
Konklusjon: 1,4 milliarder handlet utenom rammeavtaler er ikke bare regnskapsteknikk — det er et varselsignal om svak styring, mindre konkurranse og dårligere kontroll over offentlige penger.
