NAV betalte ut 2,3 milliarder kroner uten å sjekke om fakturaene stemte. Det betyr at milliarder for hjelpemidler ble sendt videre uten at staten kunne dokumentere at brukerne faktisk fikk det som var bestilt.
Tallene i saken
- NAV utbetalte 2,6 milliarder kroner i stønad til ortopediske hjelpemidler i 2024.
- Riksrevisjonen fant at kun 0,6 prosent av fakturaene ble kontrollert før utbetaling.
- 2,3 milliarder kroner ble utbetalt uten at NAV kunne verifisere at fakturaen stemte med bestillingen, rammeavtaleprisene var fulgt eller at brukeren hadde mottatt hjelpemiddelet.
- Kostnad per innbygger: rundt 414 kroner (beløpet delt på ca. 5,5 millioner innbyggere).
Milliarder på blindt løp
At NAV betaler ut 2,6 milliarder for ortopediske hjelpemidler høres ut som en stor, nødvendig satsing. Problemet er at 0,6 prosent kontroll betyr at nesten alt ble utbetalt uten fakturasjekk. Riksrevisjonen kaller dette kritikkverdig — og betegnelsen er ikke tilfeldig. Når kontrollen er nær fraværende, blir utbetalingene i praksis regnskapsmessig fremfor reelle.
Hvorfor effekten er usikker
Uten dokumentert samsvar mellom bestilling, pris og levering vet vi ikke om pengene kjøpte reell verdi for brukerne. En stor andel av kostnadene kan være reelle tjenester — men rapporten sier at NAV ikke kunne verifisere det. Kompenserende kontrolltiltak veier ikke opp for mangelen, ifølge Riksrevisjonen.
Samfunnskostnader som følger av dårlig kontroll
Manglende kontroll kan gi flere typer kostnader utover de 2,3 milliardene som ble utbetalt uten verifisering:
- Økt risiko for feilutbetalinger som ikke blir krevd tilbake.
- Potensiell svekkelse av tillit til NAVs forvaltning av offentlige midler.
- Mulig ressursbruk på etterkontroll, klager og retting når feil avdekkes senere.
- Risiko for at rammeavtaler og konkurranse ikke fungerer som forutsatt, noe som kan presse opp priser over tid.
Flytter NAV bare regnskapsposten — eller får vi mer hjelp?
Det er en forskjell mellom at pengene går ut og at folk får hjelp. Riksrevisjonen påpeker at NAV i enkelte tilfeller betalte før vedtak var fattet, også i saker som senere ble avslått, og at etaten ikke hadde krevd tilbake feilutbetalinger. Det tyder på at løsningen i noen tilfeller kan være regnskapsmessig «fiks» framfor reell tjenesteleveranse.
Hva rapporten ikke har vurdert grundig nok
Riksrevisjonens funn retter kritikk mot kontrollpraksis, men saken reiser flere spørsmål som ikke er fullstendig belyst i oppsummeringen:
- Konsekvenser for brukernes oppfølging og funksjonsnivå over tid.
- Livsløpskostnader: om dårlig kontroll fører til dyrere reparasjoner eller hyppigere utskifting.
- Hvordan manglende kontroll påvirker prisdannelsen i markedet for ortopediske hjelpemidler.
- Alternativer til dagens kontrollmodell, inkludert automatisert fakturasjekk eller mer målrettet stikkprøvekontroll.
Bedre alternativer som koster mindre og gir mer kontroll
Navnlig bør NAV vurdere konkrete tiltak for å sikre at utbetalinger matcher leveranser og priser:
- Innføring av målrettet, automatisk fakturasamsvarskontroll mot rammeavtalepriser.
- Stikkprøver som er representative nok til å fange systematiske avvik.
- Rask tilbakekreving ved feilutbetaling og klare rutiner for betaling først etter vedtak.
Disse endringene er ikke gratis, men de reduserer risikoen for at milliarder forsvinner ut av kontroll.
Konklusjon: At 2,3 milliarder ble utbetalt uten fakturakontroll er ikke bare et regnearkproblem — det er en svikt i forvaltningen som kan koste både penger og tillit, og som burde rettes opp raskt.
