En ufullstendig oversikt over hvordan fellesskapets midler forsvinner inn i det store intet.
Ingen grense
45 saker
Side 2 av 4
Norge er den største bidragsyteren til Verdensbankens gjenoppbyggingsfond for Ukraina (URTF), med over 9 milliarder kroner per april 2025 – mer enn en tredjedel av hele fondet. Bidraget er del av det flerårige Nansen-programmet, og bare i 2025 er Norges samlede Ukraina-støtte anslått til rundt 85 milliarder. Samtidig slår PSTs trusselvurdering fast at nettopp den norske Ukraina-støtten gjør Norge til et sannsynlig mål for russisk sabotasje og dataangrep – slik dam-sabotasjen i Bremanger i april 2025 illustrerte.
Toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester krevde at kommunene rapporterte opplysninger de ikke hadde forutsetninger for å gi. Riksrevisjonen fant forvaltningen og kontrollen ikke tilfredsstillende.
Tilskuddsordningen Klimasats bevilget 1,4 milliarder kroner til rundt 2 000 prosjekter i 293 kommuner i 2016–2023. Riksrevisjonen fant at Miljødirektoratet ikke sikret at kommunene dokumenterte bruken, og at resultatrapporteringen var for svak til å vise klimaeffekt.
Utenriksdepartementet ga i 2007–2012 58,2 millioner kroner til tenketanken International Peace Institute uten å kontrollere pengebruken eller vurdere habilitet, til tross for nære personlige forbindelser. Riksrevisjonen kalte forvaltningen sterkt kritikkverdig.
Norge brukte 110 millioner kroner på Verdensbank-fondet REACH for utdanning, uten at det var mulig å si hva resultatene var. Riksrevisjonen fant det kritikkverdig at Utenriksdepartementet inngikk avtalen uten å følge Norads råd om et solid resultatrammeverk.
I 2008–2017 bevilget Stortinget 23,5 milliarder kroner til Norges internasjonale klima- og skogsatsing, landets største internasjonale klimatiltak. Riksrevisjonen fant forsinkede og usikre resultater, og at forvaltningen ikke reagerte på varsler om mulige misligheter – noe Stortinget kalte sterkt kritikkverdig.
I 2020 gikk over fem milliarder kroner fra Norge til Verdensbanken, rundt fire milliarder gjennom flergiverfond. Riksrevisjonen fant at Utenriksdepartementet og Norad i liten grad hadde vurdert eller regnet på hva det koster å bruke fond som bistandskanal, og manglet en overordnet strategi.
Det statlige klimafondet Nysnø, som skal tjene penger på «det grønne skiftet», leverte et driftsunderskudd på 356,7 millioner kroner i 2024 og en avkastning på minus 14,7 prosent. Siden oppstarten i 2018 har fondet fått tilført over fem milliarder kroner fra staten – og har samlet sett negativ avkastning.
Under pandemien betalte NAV ut krisehjelp raskt. Riksrevisjonen fant senere over 200 000 mulige feilutbetalingssaker, og at etterkontrollen bare dekket enkelte ordninger og risikerte å bli foreldet. Kritikknivået var «kritikkverdig».
De norske bistandsutbetalingene vokste fra 31,6 milliarder kroner i 2013 til 50,8 milliarder i 2023. Riksrevisjonen fant det kritikkverdig at Utenriksdepartementet og Norad ikke har god nok kontroll med risikoen for økonomiske misligheter i forvaltningen av disse midlene.
Norge brukte rundt 26 milliarder kroner på godt styresett og antikorrupsjon i utviklingsland i perioden 2004–2014 – om lag ti prosent av bistanden. Riksrevisjonen fant at 20 av 25 undersøkte prosjekter i liten grad nådde målene, og at to tredeler manglet en klar målstruktur.
Landsorganisasjonen (LO), Norges største og mektigste arbeidstakerorganisasjon, er avtalepartner på 101 bistandsavtaler i Norads offentlige database, med til sammen minst 253,5 millioner kroner i øremerkede utbetalinger. LO opplyser selv at organisasjonen har fått Norad-midler helt siden 1979 – trolig over én milliard kroner. Den LO-eide bistandsorganisasjonen Norsk Folkehjelp har i tillegg mottatt over 2,2 milliarder.