I 2020 gikk milliarder av norske kroner til Verdensbankens fond – uten at UD og Norad hadde regnet på hva det faktisk koster å bruke fond som kanal.
Tallene i saken
- Beløp kanalisert gjennom flergiverfond: 4 000 000 000 kr
- Totalt til Verdensbanken i 2020: over 5 milliarder kroner
- Kostnad per innbygger (omregnet av redaksjonen): rundt 721 kroner
Hovedproblemet: ingen samlet strategi
Riksrevisjonen fant at Utenriksdepartementet og Norad manglet en overordnet strategi for fondsstøtten. Beslutningsgrunnlaget drøftet ikke prioriteringen mellom kjernestøtte og øremerket støtte, og det fantes ikke dokumentasjon som forklarte hvorfor fond var valgt framfor andre kanaler.
Lite vurdert hva det koster å bruke fond
Rapporten påpeker at myndighetene i liten grad hadde vurdert eller regnet på de administrative og langsiktige kostnadene ved å bruke flergiverfond. Med fire milliarder kanalisert gjennom slike fond er dette en systemsvikt i beslutningsgrunnlaget – du kjøper relativt dyr tjeneste uten kvittering.
Svak resultatoppfølging
Klimainvesteringsfondet SREP fortsatte å få støtte til tross for sen framdrift og få konkrete resultater. Ambassadene var ikke godt nok rustet til å følge opp multilateralt finansiert bistand. Riksrevisjonen omtaler forholdene som kritikkverdige; det er ikke dokumentert tap eller misbruk, men kostnadseffektivitet og resultatdokumentasjon er svak.
Samfunnskostnader og risiko
Å gi store beløp uten god strategi kan gi flere utilsiktede konsekvenser: svekket kontroll og oppfølging, mindre effekt per krone brukt, og overføring av beslutninger til multilaterale strukturer uten norsk styring. Støtten kan også føre til at kostnader og utslag blir flyttet til andre aktører uten at Norge får bedre resultater.
Hva rapporten ikke har vurdert grundig
Riksrevisjonen peker på manglende vurdering av kostnader ved å bruke fond kontra andre kanaler. Det betyr at helhetlige sammenligninger — livsløpskostnader, administrative kostnader, transport- eller implementeringsutfordringer — ikke lå til grunn for beslutningene.
Bedre alternativer
- Utarbeid en overordnet strategi for fondsstøtte med klare kriterier for når fond skal brukes.
- Krev sammenlignende kostnads- og nytteanalyser før større bidrag godkjennes.
- Styrk ambassadenes kapasitet for oppfølging og resultatrapportering.
Humoristisk nok: Å betale fire milliarder uten regnestykke er som å handle på impuls i kona sin handlekurv – mulig det blir bra, men du burde i det minste ha sett prislappen.
Konklusjon: Store beløp krever bedre regnestykker — norske skattepenger fortjener det.
