Alle saker

Under den norske eks-statsråden Grete Faremos ledelse lånte FN-organet UNOPS ut over en halv milliard kroner som aldri kom tilbake. Norge bidro med 1,4 milliarder kroner til organisasjonen i perioden og satt i styret, mens Utenriksdepartementet ifølge Riksrevisjonen lot være å følge opp gjentatte advarsler om høy risiko.

Statens investeringsselskap Investinor fikk 4,2 milliarder kroner fra Stortinget i perioden 2008–2021. Riksrevisjonen konkluderte med at direkteinvesteringene i sum ikke ga netto positiv avkastning i perioden – stikk i strid med selskapets eget mål om ti prosent årlig avkastning.

Batteriselskapet Freyr fikk til sammen om lag 205 millioner kroner i statlige tilskudd fra Enova, Innovasjon Norge og Forskningsrådet til den planlagte «Giga Arctic»-fabrikken i Mo i Rana. Prosjektet ble skrinlagt, fabrikken står tom, og selskapet flyttet satsingen til USA – der de etter hvert også droppet batteriplanene til fordel for solceller i Texas.

Morrow Batteries fikk i desember 2024 til sammen 1,5 milliarder kroner i lån fra Innovasjon Norge – 400 millioner fra ordningen Grønn industrifinansiering og 1,1 milliarder på kommersielle vilkår. Halvannet år senere, i mai 2026, begjærte selskapet seg konkurs, og Frp krever at regjeringen gjør rede for hvor mye staten har tapt.

Gjennom det statlige Eksfin bidrar staten med 2,2 milliarder kroner i lån til KI-datasenteret Aker og Nscale bygger på Kvandal i Narvik – som del av en finansieringspakke på 7,3 milliarder. Anlegget bruker i første fase strøm tilsvarende 110 000 husstander, og lånet møter kritikk for at staten sponser internasjonale teknologigiganter med nordnorsk kraft.

Det posthumanistiske dansekunstprosjektet «Dryades & Oreades», med koreograf Sudesh Adhana og tre dansere, fikk ifølge Gudbrandsdølen Dagningen og Sløseriombudsmannen 860 000 kroner i kulturstøtte. Sommeren 2025 danset de sammen med den nær utryddede griserasen dølagris på en gård i Sør-Fron, der danserne skulle være «en bro» mellom grisene og publikum.

Danseforestillingen «Animal Magnetism 1» ved koreograf Henriette Pedersen (Nartmannsstiftelsen) fikk 3,4 millioner kroner over tre år fra Norsk kulturråd i desember 2007 – rundens desidert største enkelttildeling. Forestillingen skulle utforske «hysteria»-begrepet og påpeke menneskets likeverd.

Norge ga 370 000 kroner i bistand til at teatergruppen Teatro Avenida skulle lage radioteater om koronaviruset i Mosambik i 2020–2022. Prosjektet var blant eksemplene NRK Debatten trakk fram, og Norad forsvarer det med at radio når fram til folk som verken kan lese eller har råd til TV.

Norge har brukt om lag 9,9 millioner kroner i bistand på rockemusikk i Mostar i Bosnia-Hercegovina: rundt 9,4 millioner til Mostar Rock School og drøyt 0,5 millioner til Mostar Blues & Rock Festival, fordelt over årene 2012–2023. Norad forsvarer prosjektet som forsoningsarbeid mellom ungdom fra ulike folkegrupper etter krigen.

Norge ga ni år på rad bistandsstøtte til jazzfestivalen Madajazzcar i Antananarivo på Madagaskar. Fra 2008 til 2016 ble det utbetalt til sammen 2,67 millioner kroner – 272 000 i 2008 og deretter 300 000 kroner årlig – til den lokale arrangøren. Festivalen var blant eksemplene programleder Fredrik Solvang løftet fram i NRK Debatten som kuriøs bruk av bistandsmidler.