Alle saker

Gjennom NATO‑ordningen PURL kjøper allierte amerikanskprodusert materiell som videreføres til Ukraina. USAs NATO‑ambassadør trakk særlig fram Norge, Nederland og Tyskland, og Norge bidro i 2025 med betydelige midler og deltok på NATOs forsvarsministermøte i Brussel.

Norad klassifiserte over halvparten av bistanden i 2025 som likestillingsrelatert, men bare en liten andel hadde likestilling som hovedmål. Kritikk fra forskning og en pågående riksrevisjon retter særlig søkelys mot bruken av en vid «delmål»-kategori som blåser opp tallene.

Regjeringen har bedt Stortinget om fullmakt til å låne ut inntil 30 milliarder kroner til det nye internasjonale regnskogfondet Tropical Forest Forever Facility (TFFF). Lånet skal utbetales gradvis fram til 2035 og først være tilbakebetalt innen 2075, og private investorer skal etter modellen få betalt før sponsorland som Norge. Beløpet er en lånefullmakt – ikke penger som allerede er utbetalt – men Høyre kaller det «blankofullmakt», Frp «luftslott» og «pyramidespill», og en professor kaller finansieringsideen «finansiell magi».

Norad krevde 2 573 950 USD – cirka 25 millioner kroner – tilbake fra Agricultural Council of Tanzania. Direktoratet viste til mangelfull regnskapsføring, sviktende internkontroll og klare avtalebrudd i en organisasjon som hadde mottatt 127 millioner kroner siden 2006.

Midler til arbeid mot kjønnsbasert vold, tidlig ekteskap og kjønnslemlestelse i Mali ble misligholdt. NRK/NTB oppgir at drøyt 2,2 millioner kroner trolig ble borte, og at Kirkens Nødhjelp betalte Norads andel av tapet – 1,7 millioner kroner – tilbake.

Gjennom Nansen-programmet kanaliserer Norge milliarder til Ukraina. I Dokument 3:11 (2025–2026) konkluderte Riksrevisjonen med at Norads oppfølging og kontroll av tilskuddene til sivil støtte var «ikke tilfredsstillende» – dokumentasjonen av egne kontrollhandlinger var mangelfull, og mottak av midler ikke alltid bekreftet.

Riksrevisjonen (Dokument 3:4, 2025–2026) fant at UD og Norad mangler helhetlig oversikt over klimatilpasningsbistanden. 10 av 20 kontrollerte avtaler – til sammen 341,6 millioner kroner – var feilkategorisert som klimatilpasning, noe som får Norge til å framstå som mer klimagavmild enn tallene egentlig viser.

Norges forskningsråd ga tilsagn om mer penger enn de hadde budsjettdekning for, noe som førte til en alvorlig økonomisk krise i 2022. Regjeringen avsatte hele styret, og det nye styret vedtok omfattende kutt, blant annet stans i utlysninger og reduksjoner i sentre for fremragende forskning.

ECOsubsea i Austevoll mottok et grønt vekstlån fra Innovasjon Norge for internasjonal satsing i 2024; i november 2025 gikk selskapet konkurs med betydelig gjeld og rundt 20 ansatte. Etter konkursen overtok nye eiere og reddet flertallet av arbeidsplassene.

Regnestykket ser brutalt ut: I 2024 gikk 79,1 prosent av hver eneste sosialhjelpskrone i Sarpsborg til personer med flyktningbakgrunn – mot 34,1 prosent i landet ellers. Men dette er ikke en sak om folk som trenger hjelp. Det er en sak om en finansieringsmodell med utløpsdato. Det statlige integreringstilskuddet varer i nøyaktig fem år; på dag 1826 slutter pengene å komme, men behovene og regningen blir liggende igjen lokalt. Når finansieringen ikke følger med på sekundærtilflytting til kommuner som Sarpsborg, hoper kostnadene seg opp. Kommunens egen utredning anslår de samlede kostnadene til rundt 360 millioner – og advarer om at også andre kommuner kjenner det samme presset.