Majoriteten av norsk «likestillingsbistand» er klassifisert som delmål, ikke hovedmål | Sløseri- og idiotikartet · Sløseri- og idiotikartet
StøtteordningerwarningIdioti
location_onNorge, Norge
calendar_today2025
Majoriteten av norsk «likestillingsbistand» er klassifisert som delmål, ikke hovedmål
Norad klassifiserte over halvparten av bistanden i 2025 som likestillingsrelatert, men bare en liten andel hadde likestilling som hovedmål. Kritikk fra forskning og en pågående riksrevisjon retter særlig søkelys mot bruken av en vid «delmål»-kategori som blåser opp tallene.
calendar_todayPublisert: 13. august 2026
Verifisert
menu_bookKilder: 4 dokumenter
Type sak
Uten prislappDenne saken handler om et vedtak eller en avgjørelse – ikke et konkret kronebeløp.
Idioti-poeng60Hårreisende
Status og kontroll
PublisertVerifisert
Fakta
Norad klassifiserte rundt 53 prosent av norsk bistand i 2025 som «likestillingsrelatert» — men bare en liten del av pengene hadde likestilling som hovedmål.
Tallene i saken
Omtrent 53 prosent av norsk bistand i 2025 er klassifisert som likestillingsrelatert.
Det tilsvarer cirka 18,6 milliarder kroner, ifølge Norads statistikk og årsrapport 2025.
Omtrent 2,2 milliarder kroner gikk til prosjekter der likestilling var hovedmål.
Resten er ført som «likestilling som delmål», en kategori som dominerer totalsummen.
Forskningsinstituttet CMI dokumenterte allerede i 2015 svak kobling mellom markøren og analyser/resultater.
Riksrevisjonen gjennomfører nå en evaluering av norsk bistand til likestilling.
Virksomhet: Norad / Utenriksdepartementet.
En sekkepost som blåser opp tallene
Når hoved- og delmål slås sammen i statistikken, framstår likestillingsbistanden langt større enn det som faktisk er øremerket likestilling. Kategorien «delmål» fungerer i praksis som en sekkepost: den rommer både programmer som tar tak i maktstrukturer og prosjekter der kvinner bare er definert som målgruppe.
Hvor effekten er usikker
Et konkret eksempel er satsingen på bedre kokeovner. Tiltaket er primært et helse- og miljøtiltak, men Norad antyder at ovnene kan redusere risikoen for seksualisert vold. Forskning omtaler denne koblingen som en «myte». CMI pekte allerede i 2015 på at likestillingsmarkøren ofte er svakt koblet til analyser, resultatmål og finansieringsbeslutninger.
Samfunnskostnader og risiko
Problemet er ikke at bistand skal fremme likestilling, men at en vid klassifisering kan føre til dårlig prioritering. Konsekvenser kan bli tapt nytte av målrettede likestillingstiltak, svekket troverdighet i statistikk og politikk, samt økt risiko for at penger går til tiltak uten reell kjønnsanalyse.
Hva rapportene ikke tydelig vurderer
Saker som dette peker på mangler i helhetsvurderinger: når er likestilling et hovedmål med maktanalyse, hvilke tiltak har dokumentert effekt på kjønnsmaktforhold, og hvilke tiltak er først og fremst helse- eller miljøtiltak? Livssykluskostnader, alternative løsninger og klare resultatindikatorer blir lett underkommunisert.
Klarere politikk ville ha gjort jobben bedre
Bedre alternativer er en strengere klassifisering: kun prosjekter med tydelig kjønnsanalyse og målbare resultater bør telle som likestilling som hovedmål. Separat rapportering for hovedmål og delmål, ringmerking av midler og krav om evaluering vil gi mer presise tall og mindre symbolpolitikk.
Når «alt» kan være likestilling, blir det umulig å vite hva pengene faktisk oppnår.
SATIRE-MERKET
comedy_mask
Med et glimt i øyet
Når alt kan kalles likestilling, blir «likestilling» det nye standardsvaret — som en universallapp på alle prosjekter. Kanskje neste års rapport gir kokeovnen eget diplom.