Beyonder fikk hundrevis av millioner i støtte – men står nå i en krise der videre drift er usikker, mens mye av produksjonen er flyttet til Kina og staten i form av Siva nylig kjøpte selskapets bygg.
Tallene i saken
- Innovasjon Norge: grønt vekstlån 100 millioner kroner (2022)
- Innovasjon Norge: tilskudd 75 millioner kroner (mars 2024)
- Samlet støtte fra Innovasjon Norge: minst 175 millioner kroner
- Underskudd 2024: 86,5 millioner kroner
- Underskudd 2025: 142,8 millioner kroner
- Samlede tap siden oppstarten: i størrelsesorden 400 millioner kroner
- Krever minst 100 millioner kroner i ny egenkapital på om lag én måned for å trygge drift
- Bygg kjøpt av Siva for 255 millioner kroner; tidligere eiere sitte igjen med om lag 133 millioner kroner i gevinst
- Ansatte kompensert med 18 prosent rente og aksjeopsjoner for å bli værende
- Kostnad per innbygger (statlig støtte på 175 mill.): rundt 32 kroner
Hva skjedde
Beyonder er en del av en større norsk batterisatsing og har mottatt offentlig støtte gjennom Innovasjon Norge. Til tross for lån og tilskudd gikk selskapet ved utgangen av 2025 inn i en kritisk finanssituasjon. Revisor omtaler «vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt drift». Ledelsen sier konkursfaren er liten, men selskapet må hente betydelig ny egenkapital og sikre nye kommersielle kontrakter svært raskt for å fortsette.
Hvorfor effekt og gevinst er usikre
Støtten fra Innovasjon Norge er betydelig, men om den gir avkastning for fellesskapet avhenger av at selskapet klarer kommersialisering. En låne- og tilskudds-pakke beskytter ikke mot markeds- eller produksjonsutfordringer. Når produksjonen i stor grad er flyttet til Kina, blir det også uklart hvor mye direkte industriell aktivitet og arbeidsplasser som faktisk blir skapt i Norge.
Samfunnskostnader og risiko
Offentlig støtte til ett selskap innebærer både budgettrussel og alternativkostnad: midlene kunne vært brukt til andre prosjekter eller bedrifter. Tap hittil er i størrelsesorden 400 millioner kroner. I tillegg kan et statlig kjøp av eiendom føre til spørsmål om styring og tillit når selger og styremedlem er koblet, selv om Siva avviser rollekonflikt og avviser overpris med henvisning til eksterne verdivurderinger. Presset forhold til kreditorer, brudd på lånebetingelser og vanskeligheter med lønnsutbetalinger illustrerer også praktiske sosiale og økonomiske kostnader.
Hva saken ikke har vurdert grundig
Saken avgrenser seg mot selskapets regnskap og eiendomshandlinger, men vurderer i mindre grad hele livsløpsperspektivet: klima- og miljøeffekt av produksjon i Kina versus lokal produksjon i Norge, transport og logistikk, eller alternative bruksområder for de offentlige midlene. Verken langsiktig konsekvens for lokal leverandørindustri eller effekten på norsk kompetanseforankring er fullstendig belyst i det som foreligger.
Bedre alternativer eller tilleggskrav
Offentlig støtte kan kombineres med strengere betingelser for lokal produksjon, teknologioverføring eller tilbakebetalingsmekanismer ved kommersiell suksess. Krav til åpenere vurderinger av eiendomstransaksjoner og tydeligere habilitetsvurderinger ved offentlige kjøp kan redusere tillitstap.
Med et glimt i øyet: Staten har lånt og støttet en batterisatsing som nå kjemper for livet, mens selve batteriene i stor grad lages i Kina – og staten kjøper bygget for 255 millioner fra et selskap der et styremedlem var aksjonær. Bør staten gripe inn og redde Beyonder? Det er et åpent spørsmål om man skal subsidiere arbeidsplasser i administrasjon og testing, eller insistere på produksjon og verdiskaping i Norge først.
Konklusjon: Store offentlige midler er på spill – effekten for norsk industri er foreløpig usikker, og videre støtte krever klarere krav, bedre risikostyring og åpenhet.