En ufullstendig oversikt over hvordan fellesskapets midler forsvinner inn i det store intet.
Ingen grense
8 saker
Side 1 av 1
Regjeringen har bedt Stortinget om fullmakt til å låne ut inntil 30 milliarder kroner til det nye internasjonale regnskogfondet Tropical Forest Forever Facility (TFFF). Lånet skal utbetales gradvis fram til 2035 og først være tilbakebetalt innen 2075, og private investorer skal etter modellen få betalt før sponsorland som Norge. Beløpet er en lånefullmakt – ikke penger som allerede er utbetalt – men Høyre kaller det «blankofullmakt», Frp «luftslott» og «pyramidespill», og en professor kaller finansieringsideen «finansiell magi».
For å kutte utslipp innførte staten en CO₂-avgift på avfallsforbrenning på 537 kroner per tonn. Resultatet er at norsk restavfall i stedet kjøres helt til Sverige, som ikke har avgiften – i 2024 ble 500 000 tonn eksportert. Samtidig går norske forbrenningsanlegg i minus og importerer søppel fra Nord-Irland, London og Italia for å ha nok brensel til fjernvarmen. Klima- og miljøministeren vil ikke røre avgiften.
Tilskuddsordningen Klimasats bevilget 1,4 milliarder kroner til rundt 2 000 prosjekter i 293 kommuner i 2016–2023. Riksrevisjonen fant at Miljødirektoratet ikke sikret at kommunene dokumenterte bruken, og at resultatrapporteringen var for svak til å vise klimaeffekt.
I 2008–2017 bevilget Stortinget 23,5 milliarder kroner til Norges internasjonale klima- og skogsatsing, landets største internasjonale klimatiltak. Riksrevisjonen fant forsinkede og usikre resultater, og at forvaltningen ikke reagerte på varsler om mulige misligheter – noe Stortinget kalte sterkt kritikkverdig.
For å kutte utslipp på papiret pålegger staten drivstoffomsettere å blande inn biodrivstoff. I 2025 var over 80 prosent av biodrivstoffet laget av brukt matolje, og 40 prosent av alt biodrivstoff kom fra Kina. Avfallsbasert «avansert» biodrivstoff teller ekstra godt i klimaregnskapet – men EU, tyske myndigheter og miljøorganisasjoner har sterke mistanker om at mye av den kinesiske «brukte frityroljen» i virkeligheten er palmeolje som er feilmerket.
Norge er en av verdens største givere til bevaring av tropisk skog og betalte i 2024 om lag 854 millioner kroner til Indonesia for dokumenterte utslippskutt. Samarbeidet startet i 2010, men Indonesia sa opp avtalen i 2021 etter uenighet om betingelsene – før den ble reforhandlet i 2022. Riksrevisjonen har tidligere påpekt forsinkede og usikre resultater i Norges skogsatsing.
Norge er den klart største giveren til Brasils Amazonasfond og betalte 670 millioner kroner i 2024 alene. Totalt mottok Brasil vel 925 millioner i norsk øremerket bistand i 2024, og siden 2008 har Stortinget bevilget 23,5 milliarder kroner til regnskogsatsingen – der Brasil har fått mest. Riksrevisjonen har konkludert med forsinkede og usikre resultater og «unødig risiko for tap og misbruk av norske midler».
Norge har som første land signert en avtale om kjøp av klimakvoter fra Usbekistan, og vil gi opptil 195 millioner kroner for at landet skal fase ut fossile subsidier. Totalt er Usbekistan lovet opptil 507 millioner kroner fra flere land. Utslippskuttene overføres til Norge og kan brukes mot Norges eget klimamål – mens departementet ikke vil oppgi hvilke konkrete prosjekter pengene går til.