Norge sender 500 000 tonn søppel til Sverige for en klimaavgift – og importerer avfall fra Nord-Irland og Italia for å holde varmen | Sløseri- og idiotikartet · Sløseri- og idiotikartet
Idioti og vanviddwarningIdioti
location_onFlere kommuner, Vestland
calendar_today2026
Norge sender 500 000 tonn søppel til Sverige for en klimaavgift – og importerer avfall fra Nord-Irland og Italia for å holde varmen
For å kutte utslipp innførte staten en CO₂-avgift på avfallsforbrenning på 537 kroner per tonn. Resultatet er at norsk restavfall i stedet kjøres helt til Sverige, som ikke har avgiften – i 2024 ble 500 000 tonn eksportert. Samtidig går norske forbrenningsanlegg i minus og importerer søppel fra Nord-Irland, London og Italia for å ha nok brensel til fjernvarmen. Klima- og miljøministeren vil ikke røre avgiften.
calendar_todayPublisert: 14. juli 2026
Verifisert
menu_bookKilder: 4 dokumenter
Type sak
Uten prislappDenne saken handler om et vedtak eller en avgjørelse – ikke et konkret kronebeløp.
Idioti-poeng78Hårreisende
Status og kontroll
PublisertVerifisert
Fakta
Norsk klimaavgift får avfallet til å krysse landegrensene — samtidig som norske forbrenningsanlegg må hente søppel fra utlandet for å holde fjernvarmen i gang.
Tallene i saken
CO₂-avgift på forbrenning av avfall: 537 kroner per tonn
Norsk restavfall eksportert til Sverige i 2024: 500 000 tonn
Eksempel: Sundfjord restavfall fraktes 559 km til Åmotfors i Sverige i stedet for 197 km til Bergen (rundt 200 lastebiler i året)
Klemetsrud (Hafslund Oslo Celsio) får rundt 90 000 tonn fra utlandet — «over en fjerdedel» av hva som forbrennes der; varmen dekker hver femte husstand i Oslo
Franzefoss kjører restavfall 540 km til Sverige i stedet for 400 meter til Klemetsrud
BIR fikk tillatelse til å importere inntil 10 000 tonn ferdigbehandlet restavfall fra Italia
BIRs anlegg i Rådalen har som mål å brenne 200 000 tonn avfall i året
Regjeringen foreslo å øke forbrenningsavgiften med 85 prosent
Tiltaket — godt ment, dårlig utført
Staten satte inn en CO₂-avgift for å belønne kildesortering og redusere klimautslipp. Avgiften er 537 kroner per tonn for avfall som skal brennes. Resultatet har i praksis blitt stikk motsatt: i 2024 ble 500 000 tonn norsk restavfall sendt til Sverige, som ikke har denne avgiften.
Effekt: Lite nasjonal gevinst, mer transport
I stedet for å redusere forbrenning og utslipp i et nasjonalt perspektiv, flyttes kostnadene over grensen. Eksempelet fra Sunnfjord viser paradokset: restavfallet kjøres 559 km til Sverige i stedet for 197 km til Bergen — et transportmønster beskrevet som rundt 200 lastebiler i året. Det er åpenbart at avgiften har skapt økonomiske insentiver som gir mer langtransport, ikke mindre.
Bransjen blør — og henter brensel fra utlandet
Flere norske forbrenningsanlegg går med tap, og anlegg som Klemetsrud må importere avfall fra Warrenpoint, London og Italia for å holde ovnene gående. Klemetsrud oppgir at rundt 90 000 tonn — over en fjerdedel av det som forbrennes der — kommer fra andre land, og at varmen fra anlegget dekker hver femte husstand i Oslo. Samtidig kjører private selskaper restavfall 540 km til Sverige i stedet for 400 meter til et ledig anlegg i Oslo.
Samfunnskostnader som ikke er regnet som «beløp»
Økt transport: Flere lange lastebil- og skipstransporter, med lokale og nasjonale konsekvenser for vei, trafikk, slitasje og risiko.
Svekket fjernvarmeberedskap: Tap av avfall som brensel kan true evnen til å levere varme til sykehus og husholdninger, slik BIR påpeker ved at de må sikre tilstrekkelig brensel for Bergen.
Norsk industri og arbeidsplasser: Anlegg som går med tap kan svekkes økonomisk, med konsekvenser for sysselsetting og kompetanse i behandlingssektoren.
Økt importavhengighet for fjernvarme: Norske anlegg må hente avfall fra utlandet for å operere lønnsomt.
Gir avgiften reell utslippsreduksjon — eller bare flytting?
Flere fjernvarmeaktører mener avgiften i praksis ikke reduserer utslipp, men øker langtransport. Miljøorganisasjonen Zero sier intensjonen er forståelig, men at insentivet er for svakt til å utløse investeringer i karbonfangst; de har foreslått en egen eksportavgift for å gjøre det mer attraktivt å brenne avfallet i Norge. Regjeringen har på sin side foreslått å øke forbrenningsavgiften kraftig — på ett tidspunkt med 85 prosent — mens klima- og miljøministeren har avvist å røre avgiften.
Det som ikke er vurdert godt nok
Livsløpsanalyse: Helhetlig regnskap for utslipp fra ekstra transport, skipstransport og alternative behandlinger ser ut til å mangle i debatten.
Transport- og infrastrukturkostnader: Slitasje på veier, økt trafikk og sikkerhetsrisiko ved mange lange transporter er ikke regnet inn i avgiftsdiskusjonen.
Lokale konsekvenser: Hva skjer med varmeleveranser til sykehus og husholdninger når brensel flyttes ut av regionen?
Alternativer: Mer innrettede virkemidler for å finansiere karbonfangst ved norske anlegg, eller eksportavgift for å hindre utilsiktet flytting, er foreslått men ikke implementert.
Bedre alternativer enn å la problemet eskalere
Juster insentivene: Lag et system som gjør det økonomisk attraktivt å brenne i Norge når det er klimamessig og samfunnsmessig fornuftig — for eksempel en målrettet kompensasjon for fjernvarmeleveranser eller en eksportavgift.
Finansier karbonfangst: Styrk virkemidler som konkret gjør karbonfangst lønnsomt i norske anlegg.
Krev helhetlige analyser: Inkluder transport, livsløp og beredskap i beslutningsgrunnlaget.
Konklusjon: En klimaavgift som skulle spare utslipp ender opp med å sende et halvt millioner tonn søppel over grensen og tvinge norske anlegg til å importere brensel — politikk uten helhet koster mer enn den sparer.
SATIRE-MERKET
comedy_mask
Med et glimt i øyet
Vi la en avgift på å brenne søppel hjemme for klimaets skyld – og endte med å kjøre 500 000 tonn av det til Sverige, mens trailerne fra Oslo passerer et halvtomt anlegg 400 meter unna for å frakte avfallet 540 kilometer sørover. For å ha noe å fyre med henter vi så søppel med skip fra Nord-Irland og lastebil fra Italia. Klimaregnskapet ser kanskje penere ut på papiret, men søppelet har aldri reist lengre, og Bergen står i fare for å fryse. Avgiften virket – bare på alt annet enn det den skulle.
Fjernvarme varmer opp 300 000 norske husholdninger, men forbrenningsanleggene mangler avfall til ovnene. Nesten alle anlegg går med tap. 500 000 tonn avfall ble eksportert fra Norge til Sverige i 2024.
BIR fikk tillatelse fra Miljødirektoratet til å importere inntil 10 000 tonn ferdigbehandlet restavfall fra Italia, blant annet for å erstatte restavfall fra Sunnfjord som nå fraktes til Sverige. Varmen leveres til fjernvarmenettet i Bergen.
I Norge koster det 537 kr per tonn avfall som skal til brenning. I Sverige har de ikke denne avgiften. Ifølge Aftenposten ble det eksportert 500.000 tonn avfall fra Norge til Sverige i 2024. BIRs salgssjef Erlend Ragnvaldsen: «Mister vi avfall, så mister vi brensel, som gjør at vi kanskje ikke blir i stand til å holde Bergen varm.»
