Norge betaler 670 millioner kroner til Brasils Amazonasfond i 2024 — samtidig advarer Riksrevisjonen mot «unødig risiko for tap og misbruk av norske midler». Det er et høyt beløp for en ordning med delvis usikre og forsinkede resultater.
Tallene i saken
- Norge betalte 670 000 000 kr til Brasil i 2024 (bekreftet utbetaling av statsministeren).
- Norge var den klart største giveren til Brasils Amazonasfond gjennom NICFI.
- Ifølge Norads resultatportal utbetalte Norge 535,7 millioner kroner til Amazonasfondet via BNDES i 2024.
- Totalt mottok Brasil vel 925 millioner kroner i norsk øremerket bistand i 2024.
- Siden 2008 har Stortinget bevilget 23,5 milliarder kroner til Norges internasjonale klima- og skogsatsing (2008–2017).
- Kostnad per innbygger: rundt 121 kroner.
Hva er hovedpoenget?
Regnskogpengene er store og løper via Brasils Amazonasfond som forvaltes av BNDES. Norge har siden 2008 satt av betydelige midler til klima- og skogsatsingen, og Brasil har vært den største mottakeren. Utbetalingen i 2024 ble begrunnet med lavere avskoging, men Riksrevisjonen har tidligere pekt på viktige svakheter.
Hvorfor effekten kan være usikker
Riksrevisjonen konkluderte at resultatene var forsinkede og usikre, at stans av hogst ett sted kan bli avløst av hogst et annet sted, og at måling og verifisering bare delvis var på plass. Det betyr at dokumentasjon av reell virkning ikke er ukontroversiell — og at pengene kan belønne resultater som ikke holder mål i alle ledd.
Samfunnskostnader Norge bærer
Store enkeltsummer til én mottaker gjør norsk politikk sårbar for forvaltningssvikt og risiko for tap. Store overføringer via utenlandsk utviklingsbank kan svekke kontrollmulighetene. At Norge er «klart største giver» øker også ansvar og omdømmerisiko ved svakheter i rapportering og kontroll.
Flytter vi problemet eller løser vi det?
Amazonasfondet er resultatbasert, men Riksrevisjonens funn peker på at reduserte tall i én region kan erstattes av økt avskoging et annet sted. Det reiser spørsmålet om tiltakene gir reell, varig utslippsreduksjon, eller om de i praksis bare forskyver problemet.
Hva mangler i vurderingene
Rapportene og utbetalingene framhever nedgang i avskoging etter 2023, men Riksrevisjonens gjennomgang viste mangler i måling, verifisering og oppfølging av risiko for misligheter. Det er også begrenset informasjon her om helhetlige livsløpsvurderinger, hvordan midlene påvirker lokal produksjon og samfunn, eller om alternative kanaler og krav til kontroll ville gitt bedre effekt.
Bedre alternativer
Styrket krav til uavhengig måling og verifisering, trinnvis utbetaling koblet til tredjepartsrevisjon, og større spredning av støtte til lokale aktører kan redusere risikoen for misbruk og forflytning av hogst. Mer åpenhet om resultatene fra BNDES og tettere norsk oppfølging ville også hevet tilliten.
Konklusjon: Store norske millioner kan gi resultater — men Riksrevisjonens advarsel om forsinkede, usikre resultater og risiko for tap gjør det klokt å kreve langt bedre dokumentasjon og strengere kontroll før neste utbetaling.
