En ufullstendig oversikt over hvordan fellesskapets midler forsvinner inn i det store intet.
Ingen grense
18 saker
Side 1 av 2
Norge har en særnorsk CO₂‑avgift på avfallsforbrenning administrert av Skatteetaten, med en egen sats for 2026 og fritak for anlegg under EUs kvotesystem. Om lag 500 000 tonn restavfall ble eksportert til Sverige i 2024, og forbrenning i Sverige omfattes av EU ETS og telles dermed ikke i det norske utslippsregnskapet.
Norsk Folkehjelp takket nei til videre finansiering fra USAs utenriksdepartement etter krav om at organisasjonen ikke skal jobbe for abort, likestilling eller mangfold i noe av sitt arbeid. Organisasjonen opplyser at beslutningen berører om lag 1700 stillinger globalt, samtidig som rundt 60 prosent av rydningsarbeidet vil fortsette.
Regjeringen har inngått en avtale om internasjonal kvotehandel med Usbekistan gjennom et fond i Verdensbanken; E24 får ikke svar på hvilke konkrete prosjekter midlene skal gå til. Avtalen skal støtte utfasing av energisubsidier, tiltak for husholdningenes energibruk og oppbygging av rapportering av utslipp.
Priskannibalisering gjør at vindkraftens gjennomsnittlige oppnådde pris systematisk ligger under den generelle gjennomsnittsprisen fordi mange turbiner produserer samtidig i samme prisområde. NVE har beregnet at en verdifaktorjustert kostnad for landvind ligger høyere enn LCOE, og SSB rapporterte vindkraftproduksjon på 13,9 TWh i 2025 som en andel av norsk produksjon.
Norges forskningsråd har over tid brukt mer enn det var dekning for og gikk kraftig i minus. Riksrevisjonen fant brudd på bevilgningsreglementet, og regjeringen bevilget ekstra midler for å sikre driften.
Kostnadsrammen for Altinn 3-programmet er vedtatt for programperioden ut 2026. Regjeringen foreslår å styrke plattformen med ekstra midler for å sikre en trygg og moderne løsning, og Digitaliseringsdirektoratet er ansvarlig.
Riksrevisjonens undersøkelse (januar 2024) konkluderer med at Entur-appen er lite kjent og lite brukt, og at den i store deler av landet mangler funksjoner for å kjøpe billett eller se pris. Undersøkelsen viser en markedsandel på under tre prosent på landsbasis og rundt én prosent i Oslo-området, og påpeker at staten etter om lag ti år ennå ikke har fått på plass en nasjonal app i betydelig bruk; utviklingen er oppgitt å ha kostet betydelige midler.
Kulturdirektoratet forvalter en engangsutlysning om tilskudd til markering av FN‑tiåret for mennesker av afrikansk opprinnelse. Midlene hentes fra spillemidlene; søknadsfrist er 4. november 2025, og tiltakene skal gjennomføres i 2026.
Statens kunstnerstipend for 2026 er tildelt 1069 kunstnere, og ordningen forvaltes av Kulturdirektoratet på vegne av departementet. Det kom inn 12 936 søknader fra 5459 søkere, og om lag én av fem søkere fikk tildeling etter innstilling fra 20 stipendkomiteer.
Priskannibalisering er et veldokumentert fenomen: når mange vindturbiner i et prisområde produserer samtidig, øker tilbudet i de samme timene og spotprisen faller, slik at vindkraftens oppnådde markedsverdi ligger systematisk under gjennomsnittsprisen. NVE peker på at dette løfter den verdifaktorjusterte kostnaden for landvind sammenlignet med LCOE, samtidig som SSB viser at vindkraft sto for 13,9 TWh og 8,6 prosent av norsk kraftproduksjon i 2025; jo mer som bygges ut i samme prisområder, desto sterkere virker kannibaliseringen over tid.
Sommeren 2025 førte uro i Midtøsten til høyere oljepriser, samtidig som staten mottok rekordhøye petroleumsinntekter som overføres til Oljefondet. Debatten handlet om hvorvidt et midlertidig kutt i drivstoffavgiftene ville være «uansvarlig», samtidig som Stortinget vedtok et lovfestet 2035-klimamål om minst 70–75 prosent kutt sammenlignet med 1990, uten at det foreligger et enkelt, offisielt anslag for hva målet vil koste per år.
Gjennom NATO‑ordningen PURL kjøper allierte amerikanskprodusert materiell som videreføres til Ukraina. USAs NATO‑ambassadør trakk særlig fram Norge, Nederland og Tyskland, og Norge bidro i 2025 med betydelige midler og deltok på NATOs forsvarsministermøte i Brussel.