Norges forskningsråd, som skal forvalte forskningsmidler, brukte langt mer enn det var dekning for — og staten måtte gripe inn med nye midler for å sikre driften.
Tallene i saken
- Forskningsrådet har over tid brukt om lag 3,5 milliarder kroner mer enn det har vært dekning for.
- Riksrevisjonen påpeker brudd på bevilgningsreglementet og mangelfull økonomistyring.
- Regjeringen bevilget 1,6 milliarder kroner ekstra for å sikre driften (år: 2022).
- Kostnad per innbygger: rundt 631 kroner.
- Virksomheter: Norges forskningsråd / Kunnskapsdepartementet.
- Kilder: Regjeringen sikrer 1,6 milliarder kroner ekstra til Forskningsrådet; Årlig revisjon 2021 – Riksrevisjonen.
Hva skjedde?
En etat med hovedoppgave å fordele forskningsmidler har brukt mer enn budsjettet rommet for, ifølge Riksrevisjonen. Konsekvensen ble et kraftig negativt resultat som måtte møtes med statlige ekstrabevilgninger for å sikre at virksomheten kunne fortsette.
Hvorfor er dette et problem?
Dette handler ikke bare om et regnestykke. Når en forvalter av offentlige midler bruker 3,5 milliarder mer enn dekningen, svekkes tilliten til styring og kontroll. At staten trådte inn med 1,6 milliarder betyr at fellesskapet dekket store deler av hullet, i praksis en kostnad for skattebetalerne.
Samfunnskostnadene
Offentlige ekstrabevilgninger kan gi flere negative effekter: svekket budsjettdisiplin i andre sektorer, økt usikkerhet for forskningsprosjekter som er avhengige av forutsigbar finansiering, og redusert tillit til at forskningsmidler forvaltes forsvarlig. Det er også en prinsipiell kostnad når midler må omdirigeres eller påspandere ekstra støtte for å tette hull som oppsto internt.
Hva saken ikke viser
Rapporten sier lite om hvilke konkrete prosjekter eller utbetalinger som førte til overskridelsen, hvilke konsekvenser enkeltsaker fikk for forskningens kvalitet eller fremdrift, og om helhetlige tiltak for å unngå gjentakelse. Livssykluskostnader, prioriteringseffekter og alternativer til akuttøkning av budsjettet er ikke belyst.
Bedre alternativer
I stedet for å løse problemet kun med nye penger, kunne tydeligere krav til økonomistyring, bedre risikohåndtering, reserveordninger og hyppigere kontroll fra faglig uavhengig revisjon redusere sannsynligheten for at huller oppstår. Mer åpenhet om hvilke disposisjoner som skapte underskuddet ville også gitt politisk og faglig grunnlag for strukturelle endringer.
Kort sagt: Et organ som skal forvalte forskningskroner endte i et 3,5 milliarder hull — og fellesskapet betalte 1,6 milliarder for å lappe det.