Vindkraftens paradoks: mer utbygging senker markedsverdien | Sløseri- og idiotikartet · Sløseri- og idiotikartet
AnnetwarningIdioti
location_on, Norge
calendar_today2026
Vindkraftens paradoks: mer utbygging senker markedsverdien
Priskannibalisering gjør at vindkraftens gjennomsnittlige oppnådde pris systematisk ligger under den generelle gjennomsnittsprisen fordi mange turbiner produserer samtidig i samme prisområde. NVE har beregnet at en verdifaktorjustert kostnad for landvind ligger høyere enn LCOE, og SSB rapporterte vindkraftproduksjon på 13,9 TWh i 2025 som en andel av norsk produksjon.
calendar_todayPublisert: 10. september 2026
Verifisert
menu_bookKilder: 8 dokumenter
Type sak
Uten prislappDenne saken handler om et vedtak eller en avgjørelse – ikke et konkret kronebeløp.
Idioti-poeng25Hoderysting
Status og kontroll
PublisertVerifisert
Fakta
Vindkraftens paradoks: mer utbygging kan senke prisen eierne får — og kreve større støtte for å dekke kostnadene.
Tallene i saken
NVE (kostnadsgrunnlag 2025): LCOE landvind om lag 42 øre/kWh (spenn 34–50 øre/kWh).
Subsidier: Sørlige Nordsjø II — garantert pris 115 øre/kWh innenfor maks 23 milliarder kroner (2024-kroner) over 15 år. Utsira Nord — Stortinget har fullmakt til inntil 35 milliarder kroner i støtte. Totalt inntil 58 milliarder kroner (kilde: NVE/Civita 2025).
Produksjon og omfang: SSB rapporterte 13,9 TWh vindkraft i 2025 (8,6 % av norsk produksjon), ned 4,4 % fra året før; 2024: om lag 14,5 TWh (9,3 %). Om lag 5 000 MW bygget, middelproduksjon rundt 15 TWh/år. NVE hadde per august 2025 konsesjonssøknader for over 12 000 MW ny vindkraft.
Kapasitetsfaktor: SNL oppgir om lag 30–38 % for norsk vindkraft (tilsvarende cirka 2 600–3 300 fulllasttimer per år).
Faglig bakgrunn: Lion Hirths artikkel (2013) etablerte fenomenet «market value cannibalisation». Bruegel oppsummerer temaet i «EU Renewables Value Tracker» (desember 2025).
Hva er priskannibalisering?
Priskannibalisering er et anerkjent fenomen i kraftøkonomi: når mange vindparker i samme prisområde produserer samtidig, øker tilbudet i disse timene og presser ned spotprisen. Dermed ligger den faktiske gjennomsnittsprisen vindkraft oppnår («capture price» eller markedsverdi) systematisk under den generelle gjennomsnittsprisen (kilder: Hirth 2013; Bruegel 2025).
Hvorfor betyr det for Norge?
NVE har beregnet at verdifaktorjustert kostnad for landvind øker fra om lag 42 til 47 øre/kWh når kannibaliseringseffekter og timingsmønster tas hensyn til. Det gjør landvind mindre lønnsomt enn LCOE-tallene alene antyder, og forklarer hvorfor nye prosjekter i pressede prisområder kan bli avhengige av støtte.
Sammenligningen med regulerbar vannkraft (34 øre/kWh verdifaktorjustert) viser hvorfor kraftsystemer med fleksibel produksjon som Norges kan dempe effekten — men bare dersom fleksibiliteten faktisk utnyttes.
Samfunnskostnader og risiko
Store støtteforpliktelser til havvind (garantert pris og lånefullmakter: samlet inntil 58 milliarder kroner) illustrerer avstanden mellom enkelte prosjektkostnader og markedspris. Hvis utbygging fortsetter i samme prisområder, vil kannibaliseringen bli sterkere, og private inntekter per kWh kan falle — noe som kan øke behovet for offentlig støtte for å gjøre prosjektene realiserbare.
Det er en økonomisk og politisk risiko at økt utbygging delvis undergraver egen inntjening, slik Bruegel og NVE påpeker.
Hva er ikke kvantifisert eller vurdert her?
Det finnes ingen offentlig kvantifisering av hvor stor andel av norsk vindkraft som nedreguleres (curtailment).
Livssyklus, transport, nettforsterkninger, lokale arealkonsekvenser og importavhengighet er ikke dekket av de oppgitte tallene.
Effekten av økt fleksibilitet (ytterligere kabler, batterier, hydrogen/elektrolyse, mer aktiv vannkraftstyring) er nevnt som motvekt, men gevinstene vil avhenge av tempo og omfang av slike tiltak.
Bedre alternativer eller tilleggstiltak
Prioriter tettere integrasjon med regulerbar vannkraft, raskere utbygging av nettkapasitet og fleksible forbruksløsninger (batterier, elektrolyse/hydrogen, styrbart industrielt forbruk) for å dempe kannibaliseringen. Unngå konsentrasjon av store nye prosjekt i samme prisområde uten å sikre tilsvarende fleksibilitet.
Med et glimt i øyet: Det er litt ironisk å subsidiere mer av noe som blir mindre verdt jo mer man bygger — som å betale for flere taxier i et område som allerede er fullt av ledige drosjer.
Konklusjon: NVE, Bruegel og SSB viser at priskannibalisering er reell og at mer utbygging i samme prisområde gjør nye prosjekter mindre lønnsomme — noe som øker risikoen for dyr støtte og politisk konflikt dersom fleksibiliteten i systemet ikke bygges ut samtidig.
SATIRE-MERKET
comedy_mask
Med et glimt i øyet
Det er nesten poetisk: vi bygger mer av det som trykker prisen når det blåser som mest — som å arrangere en byfest hvor alle spiller trommer samtidig og klager over at billettene ble billigere.
NVE beregnet en verdifaktorjustert energikostnad, der det tas hensyn til at uregulerbare kraftkilder produserer mer når prisen er lav. For landbasert vindkraft er LCOE 42 øre/kWh og verdifaktorjustert kostnad 47 øre/kWh.
Kapasitetsfaktoren er forholdet mellom faktisk produksjon over et år og maksimal produksjon dersom anlegget hadde gått på full effekt i alle årets 8760 timer.
En moderne vindturbin roterer når vindhastigheten i navhøyde er mellom 3 m/s og 25 m/s. Når vindstyrken passerer 25 m/s, blir vindturbinen av sikkerhetsmessige grunner bremset ned og satt ut av drift.