Entur-appen fikk statlig satsing, men er ifølge Riksrevisjonen fortsatt lite kjent og lite brukt blant reisende — og i store deler av landet mangler den funksjoner for å kjøpe billett eller se pris.
Tallene i saken
- Utvikling oppgitt å ha kostet over 173 000 000 kr.
- Kostnad per innbygger: rundt 31 kroner.
- Markedsandel: under 3 % på landsbasis (Riksrevisjonens januar 2024-undersøkelse).
- Markedsandel i Oslo-området: rundt 1 % (Riksrevisjonen).
- Etter om lag ti år har staten fortsatt ikke en nasjonal reise-app i betydelig bruk (Riksrevisjonen, jan 2024).
Hva Riksrevisjonen finner
Riksrevisjonens undersøkelse fra januar 2024 konkluderer med at Entur-appen er lite kjent og lite brukt blant reisende. Undersøkelsen viser en markedsandel under 3 prosent på landsbasis og rundt 1 prosent i Oslo-området. Den peker også på at appen i store deler av landet ikke lar brukerne kjøpe billett eller se pris, slik at den for mange bare fungerer som en reiseplanlegger.
Hvorfor effekten blir begrenset
At appen mangler billett- og prisfunksjonalitet i store deler av landet gjør den mindre aktuell som primærapp for reisende. Riksrevisjonen påpeker at mange brukere derfor fortsetter å benytte lokale trafikkselskapers apper. På den måten klarer ikke den nasjonale satsingen å erstatte eller samle brukere som allerede har vaner og funksjoner hos lokale leverandører.
Samfunnskostnadene å vurdere
Utviklingen av løsningen er oppgitt å ha kostet over 173 millioner kroner, det vil si rundt 31 kroner per innbygger. Selv om dette beløpet ikke er alene styrende for vurderingen, representerer det en betydelig offentlig investering som per Riksrevisjonen ikke har ført til bred bruk. Kostnader ved slike prosjekter inkluderer ikke bare utviklingskostnader, men også vedlikehold, koordinering og mulige tapte alternative investeringer i andre digitale eller transporttiltak.
Hva undersøkelsen peker på, men ikke fullt ut har belyst
Riksrevisjonen tar opp spørsmål om konkurransenøytralitet og innsyn i hvordan midler brukes, og omtaler utfordringer med å få alle kollektivselskaper til å delta med billettsalg. Undersøkelsen adresserer ikke i detalj livsløpskostnader, brukernes reelle betalingsvilje, eller hvordan ulike tekniske og organisatoriske modeller (for eksempel mer omfattende samarbeid med lokale leverandører eller krav om åpne grensesnitt) konkret ville påvirke bruk og kostnadseffektivitet.
Bedre alternativer og videre grep
Riksrevisjonens funn peker mot behov for klarere krav til faktisk bruk ved etablering av store offentlige IT-prosjekter. Alternativer kan være målbare milepæler for billettdekning, tettere samarbeid og pilotering med lokale aktører, tydeligere krav til åpenhet og konkurransenøytralitet, og mer brukerrettet testing før full utrulling.
Med et glimt i øyet: Staten har ifølge Riksrevisjonen brukt om lag ti år og over 173 millioner kroner på å utvikle en nasjonal reise-app som fortsatt har under 3 % markedsandel — og i Oslo rundt 1 % — mens folk fremdeles åpner sin lokale app for å kjøpe billett. Hvor vanskelig kan det være å bygge digitale tjenester folk faktisk tar i bruk?
Konklusjon: Riksrevisjonen konkluderer med at en statlig satsing på over 173 millioner kroner ennå ikke har resultert i en nasjonal reise-app i betydelig bruk — det krever strengere krav til effekt, bruk og innsyn i offentlige IT-prosjekter.