AnnetIdioti
, Norge
Priskannibalisering er et veldokumentert fenomen: når mange vindturbiner i et prisområde produserer samtidig, øker tilbudet i de samme timene og spotprisen faller, slik at vindkraftens oppnådde markedsverdi ligger systematisk under gjennomsnittsprisen. NVE peker på at dette løfter den verdifaktorjusterte kostnaden for landvind sammenlignet med LCOE, samtidig som SSB viser at vindkraft sto for 13,9 TWh og 8,6 prosent av norsk kraftproduksjon i 2025; jo mer som bygges ut i samme prisområder, desto sterkere virker kannibaliseringen over tid.
Vindkraftens egen suksess kan spise av inntekten til eierne: jo mer som bygges i samme prisområde, desto mer presser samlet produksjon ned spotprisen i de timene vinden blåser mest.
Tallene i saken
Priskannibalisering (market value cannibalisation) beskriver at vindkraft i et felles prisområde ofte produserer samtidig. Når mange turbiner leverer maksimalt i samme timer, øker tilbudet og spotprisen faller. Resultatet er at vindkraftens oppnådde markedsverdi ligger systematisk under gjennomsnittsprisen. Fenomenet er bredt anerkjent i faglitteraturen (f.eks. Hirth 2013) og bekreftet i praksis av analyser som EU Renewables Value Tracker.
NVE inkluderer effekten i sitt kostnadsgrunnlag: landvind har en LCOE på om lag 42 øre/kWh, men når man justerer for at produksjon ofte skjer i lavprisperioder, øker den «verdifaktorjusterte» kostnaden til 47 øre/kWh. Det betyr at kannibalisering er et reelt bidrag til kostnadsbildet for landbasert vind.
Samtidig har Norge fordeler som stor andel regulerbar vannkraft, som kan dempe prisvariasjoner, og vindressursene gir høy kapasitetsfaktor (30–38 %). Hvordan disse motkreftene spiller opp avhenger av hvor mye ny vind som bygges i samme prisområder.
Subsidier til havvind (eksempelvis inntil 58 milliarder kroner i lovede støtteordninger) viser avstanden mellom markedspris og behov for garantert pris. Støtte kan være nødvendig for teknologiutvikling, men kan også innebære store offentlige forpliktelser samtidig som markedsverdien per produsert kWh faller når kapasiteten øker.
Økt bygging i samme prisområder kan dermed gi: redusert lønnsomhet per enhet, økt støttebehov, og i praksis en omfordeling av verdi fra private eiere eller forbruk til subsidier og nettinvesteringer.
Det finnes ingen offentlig kvantifisering av hvor stor andel av norsk vind som nedreguleres (curtailment), og slike tall skal ikke oppgis uten verifisering. Effekter knyttet til livsløp, arealbruk, nettforsterkninger, lokal motstand eller kostnader ved økt fleksibilitet (batterier, elektrolyse, kabler) er ofte underkommunisert. Også geografi betyr mye: kannibalisering forsterkes når nye prosjekter ligger i samme prisområde.
Regulerbar vannkraft, geografisk spredning av prosjekter, eksport-/importkabler, lagring og fleksibelt forbruk (f.eks. elektrolyse) kan dempe kannibaliseringen. Auksjonsdesign som tar hensyn til markedsverdi og timet korrelasjon kan gi smartere utbygging enn rene kapasitetsmål. Kort sagt: bygge mer der det tilfører verdi, ikke bare kapasitet.
Med et glimt i øyet: det er litt som å trykke egne kuponger for rabatt — og så klage på tapte inntekter.
**Konklusjon: Vindkraft kan være billig i produksjon, men når mange turbiner leverer samtidig i samme prisområde, spises en del av verdien opp — det bør inngå i enhver seriøs vurdering før videre utbygging og støtte.
Det er litt ironisk: man kan nærmest subsidiere en overproduksjon som presser prisen ned — økonomisk akrobatikk i vindturbinsko.
Dette er satire/humor – ikke dokumentert fakta.
Variable renewable energy sources suffer from 'cannibalisation': their deployment increases electricity supply, which reduces the wholesale market price. Consequently, the market value decreases and deploying further units becomes less profitable.
NVE beregnet en verdifaktorjustert energikostnad, der det tas hensyn til at uregulerbare kraftkilder produserer mer når prisen er lav. For landbasert vindkraft er LCOE 42 øre/kWh og verdifaktorjustert kostnad 47 øre/kWh.
I 2025 var samlet produksjon fra alle vindmøller på 13,9 TWh, en nedgang på 4,4 prosent, og utgjorde 8,6 prosent av den samlede kraftproduksjonen.
Kapasitetsfaktoren er forholdet mellom faktisk produksjon over et år og maksimal produksjon dersom anlegget hadde gått på full effekt i alle årets 8760 timer.
En moderne vindturbin roterer når vindhastigheten i navhøyde er mellom 3 m/s og 25 m/s. Når vindstyrken passerer 25 m/s, blir vindturbinen av sikkerhetsmessige grunner bremset ned og satt ut av drift.