Vindkraftens paradoks: mer bygging i samme prisområde gir lavere pris til eierne | Sløseri- og idiotikartet · Sløseri- og idiotikartet
AnnetwarningIdioti
location_on, Norge
calendar_today2026
Vindkraftens paradoks: mer bygging i samme prisområde gir lavere pris til eierne
Priskannibalisering er et veldokumentert fenomen: når mange vindturbiner i et prisområde produserer samtidig, øker tilbudet i de samme timene og spotprisen faller, slik at vindkraftens oppnådde markedsverdi ligger systematisk under gjennomsnittsprisen. NVE peker på at dette løfter den verdifaktorjusterte kostnaden for landvind sammenlignet med LCOE, samtidig som SSB viser at vindkraft sto for 13,9 TWh og 8,6 prosent av norsk kraftproduksjon i 2025; jo mer som bygges ut i samme prisområder, desto sterkere virker kannibaliseringen over tid.
calendar_todayPublisert: 24. august 2026
Verifisert
menu_bookKilder: 8 dokumenter
Type sak
Uten prislappDenne saken handler om et vedtak eller en avgjørelse – ikke et konkret kronebeløp.
Idioti-poeng15Litt pussig
Status og kontroll
PublisertVerifisert
Fakta
Vindkraftens egen suksess kan spise av inntekten til eierne: jo mer som bygges i samme prisområde, desto mer presser samlet produksjon ned spotprisen i de timene vinden blåser mest.
Tallene i saken
Landvind LCOE: om lag 42 øre/kWh (spenn 34–50 øre/kWh) (NVE 2025)
Verdifaktorjustert kostnad landvind: 47 øre/kWh (NVE 2025) — om lag 12 prosent høyere enn LCOE
Subsidier: Sørlige Nordsjø II garantert pris 115 øre/kWh innenfor inntil 23 milliarder kroner (2024-kroner) over 15 år; Utsira Nord inntil 35 milliarder kroner — samlet inntil 58 milliarder kroner (NVE/Civita 2025)
Produksjon vindkraft Norge 2025: 13,9 TWh, 8,6 % av norsk produksjon (SSB)
Produksjon vindkraft Norge 2024: om lag 14,5 TWh, 9,3 % (SSB)
Bygd ut: om lag 5 000 MW vindkraft i Norge, middelproduksjon rundt 15 TWh/år
Konsesjonssøknader innlevert per aug. 2025: over 12 000 MW (NVE via Civita)
Kapasitetsfaktor norsk vindkraft: om lag 30–38 % (SNL), tilsvarende cirka 2 600–3 300 fulllasttimer/år
Hva er priskannibalisering?
Priskannibalisering (market value cannibalisation) beskriver at vindkraft i et felles prisområde ofte produserer samtidig. Når mange turbiner leverer maksimalt i samme timer, øker tilbudet og spotprisen faller. Resultatet er at vindkraftens oppnådde markedsverdi ligger systematisk under gjennomsnittsprisen. Fenomenet er bredt anerkjent i faglitteraturen (f.eks. Hirth 2013) og bekreftet i praksis av analyser som EU Renewables Value Tracker.
Hvor viktig er effekten i Norge?
NVE inkluderer effekten i sitt kostnadsgrunnlag: landvind har en LCOE på om lag 42 øre/kWh, men når man justerer for at produksjon ofte skjer i lavprisperioder, øker den «verdifaktorjusterte» kostnaden til 47 øre/kWh. Det betyr at kannibalisering er et reelt bidrag til kostnadsbildet for landbasert vind. Samtidig har Norge fordeler som stor andel regulerbar vannkraft, som kan dempe prisvariasjoner, og vindressursene gir høy kapasitetsfaktor (30–38 %). Hvordan disse motkreftene spiller opp avhenger av hvor mye ny vind som bygges i samme prisområder.
Samfunnskostnader å være obs på
Subsidier til havvind (eksempelvis inntil 58 milliarder kroner i lovede støtteordninger) viser avstanden mellom markedspris og behov for garantert pris. Støtte kan være nødvendig for teknologiutvikling, men kan også innebære store offentlige forpliktelser samtidig som markedsverdien per produsert kWh faller når kapasiteten øker. Økt bygging i samme prisområder kan dermed gi: redusert lønnsomhet per enhet, økt støttebehov, og i praksis en omfordeling av verdi fra private eiere eller forbruk til subsidier og nettinvesteringer.
Hva er ikke vurdert godt nok i mange debatter
Det finnes ingen offentlig kvantifisering av hvor stor andel av norsk vind som nedreguleres (curtailment), og slike tall skal ikke oppgis uten verifisering. Effekter knyttet til livsløp, arealbruk, nettforsterkninger, lokal motstand eller kostnader ved økt fleksibilitet (batterier, elektrolyse, kabler) er ofte underkommunisert. Også geografi betyr mye: kannibalisering forsterkes når nye prosjekter ligger i samme prisområde.
Motvekter og bedre alternativer
Regulerbar vannkraft, geografisk spredning av prosjekter, eksport-/importkabler, lagring og fleksibelt forbruk (f.eks. elektrolyse) kan dempe kannibaliseringen. Auksjonsdesign som tar hensyn til markedsverdi og timet korrelasjon kan gi smartere utbygging enn rene kapasitetsmål. Kort sagt: bygge mer der det tilfører verdi, ikke bare kapasitet.
Med et glimt i øyet: det er litt som å trykke egne kuponger for rabatt — og så klage på tapte inntekter.
**Konklusjon: Vindkraft kan være billig i produksjon, men når mange turbiner leverer samtidig i samme prisområde, spises en del av verdien opp — det bør inngå i enhver seriøs vurdering før videre utbygging og støtte.
SATIRE-MERKET
comedy_mask
Med et glimt i øyet
Det er litt ironisk: man kan nærmest subsidiere en overproduksjon som presser prisen ned — økonomisk akrobatikk i vindturbinsko.
NVE beregnet en verdifaktorjustert energikostnad, der det tas hensyn til at uregulerbare kraftkilder produserer mer når prisen er lav. For landbasert vindkraft er LCOE 42 øre/kWh og verdifaktorjustert kostnad 47 øre/kWh.
Kapasitetsfaktoren er forholdet mellom faktisk produksjon over et år og maksimal produksjon dersom anlegget hadde gått på full effekt i alle årets 8760 timer.
En moderne vindturbin roterer når vindhastigheten i navhøyde er mellom 3 m/s og 25 m/s. Når vindstyrken passerer 25 m/s, blir vindturbinen av sikkerhetsmessige grunner bremset ned og satt ut av drift.