En ufullstendig oversikt over hvordan fellesskapets midler forsvinner inn i det store intet.
Ingen grense
13 saker
Side 1 av 2
ECOsubsea i Austevoll mottok et grønt vekstlån fra Innovasjon Norge for internasjonal satsing i 2024; i november 2025 gikk selskapet konkurs med betydelig gjeld og rundt 20 ansatte. Etter konkursen overtok nye eiere og reddet flertallet av arbeidsplassene.
Statens vegvesen bygger ny gang- og sykkelvei langs Reperbanen i Sandviken, planlagt ferdig i 2027. Bergen kommune har foreslått å rive opp deler av samme strekning for å gi plass til Bybanens videre trasé, og forslaget skal på høring høsten 2026.
Strekningen Nesttun–Hop på sykkelstamveien i Bergen økte fra 192,7 til 468 millioner kroner – en økning på 143 prosent.
Bruer, plattformer og trapper ved Vøringsfossen i Eidfjord er sikret for om lag en halv milliard kroner over ni år.
For å kutte utslipp innførte staten en CO₂-avgift på avfallsforbrenning på 537 kroner per tonn. Resultatet er at norsk restavfall i stedet kjøres helt til Sverige, som ikke har avgiften – i 2024 ble 500 000 tonn eksportert. Samtidig går norske forbrenningsanlegg i minus og importerer søppel fra Nord-Irland, London og Italia for å ha nok brensel til fjernvarmen. Klima- og miljøministeren vil ikke røre avgiften.
Toalettet på rasteplassen Oscarshaug på Sognefjellet fikk kallenavnet «milliondoen» etter at oppgraderingen kostet om lag en million kroner.
Rasteplassen Tyrvefjøra ved Ålvik i Kvam kostet 17 millioner kroner – den rimeligste av to nye designrasteplasser i Hardanger.
E39 Svegatjørn–Rådal mellom Bergen og Os fikk en kostnadsramme på 7 milliarder i 2014. Da veien åpnet i 2022 var prislappen rundt 9,4 milliarder – det dyreste veiprosjektet noensinne i Vestland.
Rasteplassen Espenes langs Nasjonal turistveg Hardanger, med tre toaletter og et 64 meter langt designbygg, kostet 41 millioner kroner.
Statens vegvesen har brukt drøyt 2 milliarder kroner på å planlegge den ferjefrie E39-forbindelsen Hordfast over Bjørnafjorden – uten at en spade er satt i jorda. Prosjektet ble ikke prioritert i Nasjonal transportplan 2025–2036, og planpengene er dermed foreløpig blitt liggende i skuffen.
Det ble brukt i størrelsesorden 8 milliarder kroner på CO2-håndtering ved Mongstad før fullskala rensing ble skrinlagt i 2013.
Fregatten KNM «Helge Ingstad» kolliderte, sank og ble hugget opp – et tap på over 4 milliarder kroner for Forsvaret.