Det ble brukt i størrelsesorden 8 milliarder kroner på CO2-håndtering ved Mongstad før fullskala rensing ble skrinlagt i 2013.
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
Ingen dokumentert sprekk
Mongstad-prosjektet som ble kalt Norges «månelanding» endte med at fullskala rensing ble skrinlagt — etter at staten allerede hadde brukt store summer.
Tallene i saken
Prosjektet ble omtalt som en nasjonal ambisjon — Jens Stoltenberg brukte billedspråk om en «månelanding». Like fullt ble planene om et fullskala renseanlegg ved Mongstad skrinlagt i 2013, etter at staten hadde investert betydelige midler i arbeidet med CO2-håndtering.
Det er staten, representert ved blant annet Gassnova, som har stått for innsatsen og utgiftene knyttet til prosjektet. Regningen som er dokumentert i faktagrunnlaget er 8 milliarder kroner — et beløp som tilsvarer rundt 1441 kroner per innbygger i Norge når man deler på ca. 5,5 millioner innbyggere.
Riksrevisjonen konkluderte i 2013 med at økonomistyringen og kostnadskontrollen måtte forbedres. At prosjektet likevel ble skrinlagt, gjør kritikken mer alvorlig: store offentlige midler ble brukt uten at planen om fullskala rensing ble realisert.
Selv om teknologisenteret (TCM) ble etablert, førte avslaget på fullskala rensing til at den planlagte CO2-håndteringen ikke ble satt i verk slik opprinnelig tenkt. Det åpner spørsmål om hvor mye reell reduksjon i utslipp dette offentlige pengebruket faktisk gav — eller om innsatsen i praksis bare ble forskjøvet eller stoppet.
Rapporteringen viser bruk av penger og Riksrevisjonens kritikk, men det som ikke er tydelig belyst i faktaene her er de fulle konsekvensene: livsløpskostnader for teknologisenteret, transport og drift ved en eventuell fullskala løsning, alternativer som kunne gitt samme effekt for mindre penger, og hvilke læringsverdier som faktisk ble oppnådd.
Krav til strengere kostnadskontroll og klare milepæler tidlig i prosjekter av denne typen bør være standard. Mindre pilotprosjekter med uavhengig evaluering underveis, eller delvis offentlig finansiering kombinert med industriell forpliktelse før store byggeløp igangsettes, er mer defensiv bruk av fellesskapets penger.
Konklusjon: 8 milliarder kroner og en skrinlagt fullskala plan – en dyr lærepenge for offentlig økonomistyring.
Månelandingen nådde aldri månen, men pengebruken nådde definitivt nye høyder.
Dette er satire/humor – ikke dokumentert fakta.