En ufullstendig oversikt over hvordan fellesskapets midler forsvinner inn i det store intet.
Ingen grense
15 saker
Side 1 av 2
Statens vegvesen bygger ny gang- og sykkelvei langs Reperbanen i Sandviken, planlagt ferdig i 2027. Bergen kommune har foreslått å rive opp deler av samme strekning for å gi plass til Bybanens videre trasé, og forslaget skal på høring høsten 2026.
På Kvitsøy er nye busskur satt opp, men øya får ikke bussrute før tidligst 2033, når Rogfast-tunnelen står ferdig.
Moldhaugbrua i Porsgrunn har et budsjett på 205 millioner kroner og er kraftig forsinket etter at stålelement ble stående igjen i Romania.
Strekningen Nesttun–Hop på sykkelstamveien i Bergen økte fra 192,7 til 468 millioner kroner – en økning på 143 prosent.
Den sammenhengende sykkelstamveien mellom Stavanger og Sandnes har vokst til rundt 1,4 milliarder kroner, og flere kaller prosjektet bortkastede penger.
Toalettet på rasteplassen Oscarshaug på Sognefjellet fikk kallenavnet «milliondoen» etter at oppgraderingen kostet om lag en million kroner.
Rasteplassen Tyrvefjøra ved Ålvik i Kvam kostet 17 millioner kroner – den rimeligste av to nye designrasteplasser i Hardanger.
Fjordkryssingen E39 Vik–Molde (Møreaksen) fikk i 2023 et kostnadsanslag på 25,6 milliarder. Prosjektet er ikke påbegynt, har negativ samfunnsøkonomisk lønnsomhet og er tatt ut av prioritering i Nasjonal transportplan.
Første etappe av E18 Vestkorridoren er 4,4 km lang, men har en prislapp på 23,1 milliarder 2024-kroner. To tredjedeler betales med bompenger, og de neste etappene er utsatt på ubestemt tid.
Norske bilister betalte rundt 15,2 milliarder kroner i bompenger i 2023, og prognosen for 2024 var 16 milliarder. Samtidig går en stadig større del ikke til bilvei: i Oslopakke 3 går 96 øre av hver bompengekrone til kollektiv, sykkel og gange. Riksrevisjonen kaller veivedlikeholdet «kritikkverdig», og tre av fem bompengesjefer tjener mer enn samferdselsministeren.
Rasteplassen Espenes langs Nasjonal turistveg Hardanger, med tre toaletter og et 64 meter langt designbygg, kostet 41 millioner kroner.
Kostnadene til drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier økte fra 16,8 til 20,9 milliarder kroner på bare to år. Riksrevisjonen fant det kritikkverdig at den kraftige veksten ikke ga mer fremkommelige, tryggere eller mer miljøvennlige veier.