4,4 kilometer vei — nesten halvparten i tunnel — pris 23,1 milliarder kroner. Lokal trafikkproblematikk eller nasjonal gullgruve? Kontrasten er skarp.
Tallene i saken
- Lengde første etappe: 4,4 kilometer
- Andel i tunnel: om lag halvparten, inkludert Høviktunnelen på 2 km
- Pris i 2024: 23,1 milliarder kroner
- Finansiering: om lag 34 % statlige midler og 66 % bompenger fordelt på sju bomstasjoner i Bærum
- Stortingets opprinnelige styringsramme (2020): 16,3 milliarder; kostnadsramme 17,4 milliarder i 2019-kroner
- Kostnad per innbygger: rundt 4 162 kroner (beløpet delt på ca. 5,5 millioner innbyggere)
Liten strek — stor prislapp
4,4 km vei og nesten halvparten i tunnel til 23,1 milliarder kroner er en slå-knappene-ut-kontrast. Prosjektet har vokst fra en styringsramme på 16,3 milliarder (vedtatt i 2020) til dagens prisnivå i 2024; Vegvesenet peker på prisvekst i bygg og anlegg som hovedårsak. Tunnel koster mer enn vanlig vei — dette gjelder både penger og byggetid.
Hvem betaler regningen?
To tredjedeler av regningen dekkes av bompenger fra sju bomstasjoner i Bærum. Det betyr at lokalbefolkningen og pendlere bærer en stor del av kostnaden direkte, mens staten bidrar med om lag en tredjedel.
Effekt vs. forskyvning
Prosjektet kan åpne for bedre fremkommelighet lokalt, men det er uklart hvor mye trafikkvekst som følger av økt kapasitet. En kostbar tunnel kan like gjerne flytte trafikk og utslipp til andre områder eller gi bare marginalt kortere reisetid for de fleste.
Samfunnskostnader som sjelden telles med
Store tunnelprosjekter binder opp byggekapasitet og kapital. Dette kan gå på bekostning av andre samferdselsprosjekter og vedlikehold. Bompengeandelen kan svekke lokal økonomi og pendlerøkonomi — særlig når neste etapper vestover er utsatt på ubestemt tid: du betaler for en visjon som ikke er fullført.
Hva som ikke er vurdert grundig nok
- Langsiktige drifts- og vedlikeholdskostnader for tunneler er ikke detaljert belyst.
- Alternativer som styrket kollektivtrafikk, målrettet vedlikehold eller små kapasitetsreduserende tiltak er ikke sammenlignet.
- Transportmønstre og netto klimaeffekter av etappe 1 er ikke dokumentert i faktaene.
Bedre alternativer
Prioriter kollektivsatsing og tiltak som reduserer bilbehovet. Vurder trinnvis finansiering med klare beslutningspunkter før store bompengepakker settes i drift. Mindre, målrettede tiltak kan gi mer for pengene i mange tilfeller.
Konklusjon: Et svært dyrt, lokalt tunnelstykke som belaster bompengesystemet i Bærum — gir noen gevinster, men også mange uavklarte kostnader og utsatte deler av hele korridoren.
