En ufullstendig oversikt over hvordan fellesskapets midler forsvinner inn i det store intet.
Ingen grense
12 saker
Side 1 av 1
Riksrevisjonens undersøkelse (januar 2024) konkluderer med at Entur-appen er lite kjent og lite brukt, og at den i store deler av landet mangler funksjoner for å kjøpe billett eller se pris. Undersøkelsen viser en markedsandel på under tre prosent på landsbasis og rundt én prosent i Oslo-området, og påpeker at staten etter om lag ti år ennå ikke har fått på plass en nasjonal app i betydelig bruk; utviklingen er oppgitt å ha kostet betydelige midler.
Kulturdirektoratet forvalter en engangsutlysning om tilskudd til markering av FN‑tiåret for mennesker av afrikansk opprinnelse. Midlene hentes fra spillemidlene; søknadsfrist er 4. november 2025, og tiltakene skal gjennomføres i 2026.
Statens kunstnerstipend for 2026 er tildelt 1069 kunstnere, og ordningen forvaltes av Kulturdirektoratet på vegne av departementet. Det kom inn 12 936 søknader fra 5459 søkere, og om lag én av fem søkere fikk tildeling etter innstilling fra 20 stipendkomiteer.
Priskannibalisering er et veldokumentert fenomen: når mange vindturbiner i et prisområde produserer samtidig, øker tilbudet i de samme timene og spotprisen faller, slik at vindkraftens oppnådde markedsverdi ligger systematisk under gjennomsnittsprisen. NVE peker på at dette løfter den verdifaktorjusterte kostnaden for landvind sammenlignet med LCOE, samtidig som SSB viser at vindkraft sto for 13,9 TWh og 8,6 prosent av norsk kraftproduksjon i 2025; jo mer som bygges ut i samme prisområder, desto sterkere virker kannibaliseringen over tid.
Sommeren 2025 førte uro i Midtøsten til høyere oljepriser, samtidig som staten mottok rekordhøye petroleumsinntekter som overføres til Oljefondet. Debatten handlet om hvorvidt et midlertidig kutt i drivstoffavgiftene ville være «uansvarlig», samtidig som Stortinget vedtok et lovfestet 2035-klimamål om minst 70–75 prosent kutt sammenlignet med 1990, uten at det foreligger et enkelt, offisielt anslag for hva målet vil koste per år.
Gjennom NATO‑ordningen PURL kjøper allierte amerikanskprodusert materiell som videreføres til Ukraina. USAs NATO‑ambassadør trakk særlig fram Norge, Nederland og Tyskland, og Norge bidro i 2025 med betydelige midler og deltok på NATOs forsvarsministermøte i Brussel.
Norad klassifiserte over halvparten av bistanden i 2025 som likestillingsrelatert, men bare en liten andel hadde likestilling som hovedmål. Kritikk fra forskning og en pågående riksrevisjon retter særlig søkelys mot bruken av en vid «delmål»-kategori som blåser opp tallene.
Norges forskningsråd ga tilsagn om mer penger enn de hadde budsjettdekning for, noe som førte til en alvorlig økonomisk krise i 2022. Regjeringen avsatte hele styret, og det nye styret vedtok omfattende kutt, blant annet stans i utlysninger og reduksjoner i sentre for fremragende forskning.
UH-sak, et felles saksbehandlings- og arkivsystem for 21 universiteter og høgskoler levert av Sopra Steria, ble avlyst sommeren 2024 etter gjentatte forsinkelser. Sluttrapporten peker på lav fagkompetanse hos leverandøren, en fastpriskontrakt som skapte konflikter og svak styrings- og beslutningsstruktur, og 17 av 21 institusjoner opplevde deltakelsen som et pålegg.
NAV startet i 2019 et prosjekt for å modernisere sykepengesaksbehandlingen og erstatte det over 40 år gamle Infotrygd-systemet. Prosjektets opprinnelige ramme er brukt opp, nye anslag peker mot en kraftig økning i totalkostnadene og førstegangs ferdigstillelse er utsatt til 2027; samtidig har ventetiden på klagesaker økt betydelig og en ekstern evaluering peker på urealistiske planer og svak styring.
Norge bestilte NH90-helikoptre i 2001 til Kystvakten og fregattene, men bare åtte ble levert og de fløy langt færre timer enn planlagt. Forsvaret sa opp kontrakten i 2022, saken ble saksøkt og endte i forlik i 2025, og Norge har anskaffet MH-60R som erstatning.
Mens ordskiftet handler om ammunisjonslagre og forsvarsevne, har Forsvarsmateriell funnet plass i innkjøpsplanen til noe litt mer blankpolert: en fireårig rammeavtale på belter. Ikke hvilke som helst belter – vi snakker «BELTE,GALLA,GULL/SØLV,HÆR», paradebelter i gull og sølv, lakkbelter, sabelgeheng og hvite bukseseler katalogisert som «BUKSESELE,HVIT,F.KNAPPER,ALLE». Samlet estimert verdi er 13,5 millioner kroner, med et tak på 16,5 millioner, og avtalen har til og med egne poster for å utvikle nye beltevarianter og tegne produkttegninger. Dette er ingen skandale – paradeuniformer er ekte militær tradisjon, og Hans Majestet Kongens Garde skal se skikkelig ut utenfor Slottet. Men det er et forbløffende innblikk i hvordan en forsvarsanskaffelse ser ut når den kommer i ren tabellform.