NAV startet i 2019 et prosjekt for å bytte ut over 40 år gamle Infotrygd, men prosjektet har brukt opp rammen og er langt fra ferdig — mens folk må vente mye lengre på svar i klagesakene.
Tallene i saken
- Opprinnelig ramme: 872 millioner kroner (nå brukt opp)
- Nye anslag for totalkostnad: rundt 1,74 milliarder kroner — nær en dobling
- Oppstart: 2019. Opprinnelig ferdigstillelse: 1. oktober 2020
- Ny forventet første ferdigstillelse: 2027 (seks til sju år forsinket)
- Ventetid på klagesaker: normalt 12 uker → rundt 52 uker
- Kostnad per innbygger: rundt 314 kroner
- Ekstern evaluering: peker på urealistiske planer og svak styring
Hva skjedde?
NAV satte i gang et stort IT-prosjekt i 2019 for å modernisere sykepengesaksbehandlingen. Prosjektet fikk en ramme på 872 millioner kroner, som nå er brukt opp uten at systemet er klart. Nye anslag peker på at totalkostnaden kan ende på rundt 1,74 milliarder kroner, og første ferdigstillelse er utsatt til 2027.
Hvorfor effekten er usikker
Ekstern evaluering omtaler planene som urealistiske og viser til svak styring. Det gjør at forventet nytteverdi og leveransetid er usikre: forsinkelser og kostnadsøkninger kan gi forskjøvede gevinster, og det er uklart når sluttbrukerne faktisk får bedre tjenester.
Samfunnskostnadene
Lengre ventetider i klagesaker — fra normalt 12 uker til rundt 52 uker — innebærer konkrete belastninger for brukere som trenger avklaring om sykepenger. Prosjektets merforbruk binder opp offentlige midler som kunne gått til helse, forebygging eller direkte støtte til sykmeldte. I tillegg kommer administrative og politiske kostnader knyttet til omprioriteringer og oppfølging av en prosjektstyring som har sviktet.
Hva saken ikke vurderer (men som betyr noe)
Det finnes lite i faktagrunnlaget om hvordan forlengede ventetider påvirker folks økonomi og helse over tid, eller om det finnes midlertidige løsninger som kunne redusert køene. Det er heller ikke vurdert om alternative tekniske løsninger, delvis modernisering eller trinnvis utrulling kunne gitt bedre kontroll på kostnader og effekter.
Bedre alternativer
Fordi ekstern evaluering peker på urealistiske planer og svak styring, burde NAV og eierne prioritere strengere prosjektstyring, tydeligere milepæler og løpende nyttevurderinger. Delutvikling med tidlig brukertesting, midlertidige prosessendringer for å korte ned klagekøene, og klarere styringssignaler kan være mer samfunnsøkonomisk fornuftig enn å jage ferdigstilling i én stor løft.
Konklusjon: Dyrt, forsinket og dårlig styrt — dette prosjektet koster nynnerbudsjettets tålmodighet og slipper brukerne lengre bak i køen.